Hopp til innhold

Intimt mellom norsk gruvegigant og reindriftssamer

Sjefen for den statlige gruvegiganten Store Norske - Robert Hermansen - har i en årrekke knyttet tette bånd til reindriftssamene i Norge. Hermansen og kona Anne Cathrine Rørholt har flere forbindelser til reindriftsrelatert virksomhet.

Administrerende direktør Robert Hermansen
Foto: Richardsen, Tor / SCANPIX

Samtidig har et av Store Norske-selskapene intensivert jakten etter gull på Finnmarksvidda.

- Selskapet jeg leder er ikke ute etter å få noen fortrinn. Jeg føler heller ikke at jeg har mange hatter på meg. Vi forsøker heller ikke å skaffe oss goodwil hos reindrifta, sier Robert Hermansen til NRK Sámi Radio.

SE SAKEN

Tette bånd

Robert Hermansen er daglig leder i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) på Svalbard.

Selskapet eier Store Norske Gull AS som har tilsammen 169 letetillatelser i Indre Finnmark. Letingen foregår i reindriftas vinterbeiteområder.

Store Norske og reindrifta deler ikke bare på de samme områdene. Kontakten mellom lederen for det statlige selskapet og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) har vært tett i en årrekke. Spesielt har det vært tette bånd mellom tidligere leder i NRL, Aslak J. Eira og Robert Hermansen. Samtidig har kona til Hermansen; Anne Cathrine Rørholt hatt flere roller innen reindrifta.

Forbindelsene

Her er forbindelsene mellom Hermansen, Rørholt og reindrifta:

  • Robert Hermansen (68) er styreleder i selskapet Boalvvir BA. Selskapet skal kjøpe, videreforedle og selge reinkjøtt. Boalvvir eies av reineiere.
  • Anne Cathrine Rørholt (57) var inntil tirsdag styreleder i selskapet Veahkki BA. Selskapet er stiftet av reineiere. Formålet med selskapet er å "bedre reindriftens mulighet til å verne reindriftsområdene mot annen bruk som kan skade reindriften."
  • Anne Cathrine Rørholt har vært ansatt i NRL siden 1980-tallet som generalsekretær.
  • Store Norske Gull AS leier en hel etasje i bygget til Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) i Tromsø.
  • Store Norske Gull AS tilbød NRL observatørplass i styret. Dette takket NRL-styret nei til.

- Ikke ute etter goodwill

Robert Hermansen understreker at det er folk fra reindrifta som har ønsket hans kompetanse inn i disse vervene.

- Jeg har ikke engasjert meg i reindrifta for å skaffe Store Norske noen fortrinn i Finnmark. Jeg kan heller ikke se at det her er snakk om motstridende interesser. Det er ikke noen tette bånd mellom NRL og Store Norske utover det at begge har virksomhet i Finnmark, sier han.

Anne Catrine Rørholt ønsker ikke å kommentere saken. Hun gikk av som styreleder i Veahkki BA tirsdag. Aslak J. Eira overtok.

Reindrifta har vært sterkt imot mineralvirksomhet på Finnmarksvidda. Robert Hermansen sier Store Norske ikke vil drive virksomhet som er til skade for reindrifta.

- Alt vi gjør i Finnmark skal skje på reindriftas premisser, sier han.

- Ikke problematisk

Tidligere NRL-leder Aslak J. Eira synes de tette båndene mellom daglig leder i et gruveselskap og næringen er uproblematisk.

Aslak J. Eira

Aslak J. Eira er tidligere leder i NRL.

Foto: Katri Somby

- Selvsagt har gruveselskap og reindrifta motstridende interesser. Det behøver likevel ikke å bety at personer ikke kan jobbe sammen og ha gode relasjoner til hverandre selv om de i har tilknytning til ulike interesser. Når det gjelder Hermansens engasjement i Boalvvir, så har vi ønsket hans kompetanse for å få selskapet til å lykkes, sier han.

Deler lokaler

NRL eier et bygg i Tromsø hvor administrasjonen holder til.

Mens Aslak J. Eira var styreleder, inngikk NRL og Store Norske en leieavtale i desember 2005.

- Vi hadde behov for lokaler i Tromsø og NRL hadde ledige lokaler. Derfor leide vi der, forteller Robert Hermansen.

Den årlige leiesummen Store Norske betaler til NRL, er på mellom 120.000 og 150.000 kroner.

- Vi trengte ikke hele arealet i bygget og derfor var det naturlig for oss å leie det ut. Store Norske var de første til å spørre, og når vi fikk en så god avtale med dem, valgte vi å leie lokalene til dem, forteller Aslak J. Eira.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønske om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvordan språkene kan styrkes og revitaliseres.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme kunne gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om hvor godt bilde rapporten gir av fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i begynnelsen av november.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK