Hopp til innhold

Visepresidentens verdensreise sponset av Statoil

Sametingets visepresident Johan Mikkel Sara har vært på reise i Canada. Regningen er betalt av Statoil. President Aili Keskitalo er lite tilfreds med sponseturene til visepresidenten.

Statoil
Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Selv synes Sara det er helt uproblematisk at Statoil betaler turene:  

 

Sametingets visepresident Johan Mikkel Sara
Foto: Kenneth Hætta, Sametingets pressebilde

- Sametinget mister ikke sin politiske troverdighet selv om Statoil betaler min reise i Canada. 

Guldal: Várrepresideanta sponsejuvvon

Guldal: Presideanta ii dohkket sponsema

Sara var på reise i fjor på Statoils regning.

- Kan skade troverdigheten

Sametingspresident Aili Kesikato har innvendinger:

- Sametinget bør prinsippielt være forsiktig med den slags sponsede turer og delta på slike vilkår. Det kan fort brukes mot Sametinget fordi det ser ut som om vår politiske virksomhet er sponset.

Keskitalo tenker spesielt på hvordan andre urfolk i verden ser på samene når et oljeselskap sponser reisene.   

 

Presidenten ikke begeistret
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Hvis det ser ut som om vi lar pengekraft kjøpe oss kan det ødelegge den troverdigheten vi prøver å bygge opp internasjonalt, sier hun til Sámi Radio.

- Nødvendig at Sametinget sponses

Visepresidenten Johan Mikkel Sara deler ikke presidentens bekymring.

- Hva hvis Statoil for eksempel betaler den norske utenriksministerens reiser i verden; synes du at det er greit?

- Statoil er et statsfirma og så lenge Sametinget ikke har fått økonomiske ressurser fra staten for å gjøre jobben sin, så er det nødvendig at Sametinget sponses.

- Må komme med våre syn og krav

Sametingets visepresident Johan Mikkel Sara sier likevel at man prinsippielt kan sette et spørsmålstegn ved dette.

- Men hvis vi vil noe med vår politikk som vi fremmer i forhold til petroleumsvirksomheten, så må vi følge med, fordi det fins så mange andre interesser. Hvis Sametinget ikke kommer med sine syn og krav, så henger vi etter i prosessen som er i gang. Jeg synes at regjeringa på en måte har skjøvet unna samiske rettigheter, men oljeselskapene har et mer åpent syn i forhold til samiske rettigheter, eller urfolks rettigheter.

Godt forhold til oljeselskapene

Visepresidenten var også på Svalbard nylig - på Statoils konferanse.

- Vi har en fin dialog med selskapene når det gjelder urfolksspørsmål, sier Sara.

Visepresidenten ga også uttrykk for at Sametinget har et bedre forhold til oljeselskapene enn til den norske regjeringen.

 

 

 

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK