Weezers fuzzlyd er ei brei stripe (ekte) majones på ei rygbrødskive med generøse mengder pålegg av den salte sorten. Fett, fristende og farlig uimotståelig.

Ja. Bildene er gamle, men utrolig fine...

"Maladroit", som for øvrig betyr klumsete, utilpass, jepp; nerd, er Weezers fjerde album. De debuterte i 1994 med det blå albumet, som de aller fleste sikkert huske for den hysterisk fengende singelen Buddy Holly. Om tittelen på det nyeste albumet er et spark til guttas tidligere status som ”nerderockere” skal ikke sies, men de beviste i alle fall på fjorårets Green Album, at de er nerder med betraktelige fuzztalenter. Som også kan provosere, noe de gjorde til gangs på singelen ”Hash Pipe” senere mer udødelig enn ufarliggjort som Half Pipe på MTV.
Så kan man jo lure på om Weezer igjen søker kontroverser med singelen Dope Nose fra det nye albumet. Sterkt vandedannende er det, i alle fall. I dette tilfellet snakker jeg om Weezer.

Vi vet at Matt Sharp sluttet for leeenge siden, men de var så fine atte...

Weezer anno 2002 er lyden av Beach Boys på stevnemøte med 80-tallspudlerne Poison og Motley Crue. Weezer er lyden av et overskuddsband, som spiller når de har lyst, som tar en fellespils etter øving og avtaler å se en fotballkamp, eventuelt basketkamp. Sammen. Weezer bør nytes med øl i hånden, i en litt lealaus lenestol, sammen med et par kompiser. Maladroit er de tre bebrillede og ene klarsynte sitt bidrag til generell feel-good stemning. Hadde bare alle amerikanere vært like sympatiske.

Av Jostein Giertsen, Kaliber
På nett av Vilde Batzer, NRK Upunkt