Hopp til innhold

Dette kan avsløre ranere

Eksperter på språklyder og uttale kan gi viktig hjelp i etterforskninga av straffesaker. I disse dager starter Norges første firma for kriminalfonetikk.

Spektrogram
Foto: Snefrid Holm

Snefrid Holm har doktorgrad i fonetikk, som er læren om språklyder og uttale. De siste to åra har hun hatt et postdoktor-stipend ved NTNU i Trondheim, som hun har brukt på å spesialisere seg innen kriminalfonetikk, eller forensisk fonetikk, som det kalles på fagspråket.

Snefrid Holm

Snefrid Holm er ekspert på kriminalfonetikk.

Nå er hun i ferd med å starte opp sitt eget firma, Fonkonsult , som blant anna skal tilby politiet, kripos, PST og advokater hjelp med å analysere lydopptak.

Stemmen avslører oss

- Kriminalfonetikk dreier seg blant anna om å avgjøre om det er samme person som snakker på to ulike lydopptak, forteller Snefrid Holm.

For eksempel kan politiet ha avlytta en telefon og ha et opptak av noen som snakker om en narkotikatransaksjon. Så vil de vite om dette er samme person som den de har opptak av fra politiavhør.

Ved hjelp av godt trente ører og spesielle dataverktøy, er det mange faktorer Snefrid kan se nærmere på for å avgjøre hvor sannsynlig det er at det er samme person som snakker på de to opptakene.

Pusting, nøling og knirking

Det ene er å måle grunntonefrekvensen, det vil si hvor fort stemmebåndene i halsen vår vibrerer. Dette varierer som regel fra person til person.

Spektrogram

Spektrogram

Foto: Snefrid Holm

I et spektrogram, som du ser til høyre, kan Snefrid sammenlikne måten språklydene uttales på i de to opptakene.

Dessverre er slike kriminalopptak ofte av veldig dårlig kvalitet. Er man heldig, kan man likevel observere og måle pustemønsteret til den som snakker, man kan høre etter hvordan personen nøler, om han har særlig stemte s-er, snakker nasalt, om han har knirkestemme eller mye luft på stemmen.

- Poenget er å sanke så mye informasjon fra opptaket som mulig, sier Snefrid. Jo mer man kan avdekke, og jo mer som stemmer mellom de to opptakene, jo større er sannsynligheten for at man har å gjøre med en og samme person.

Ikke som fingeravtrykk

Taleorganene

Taleorganene

Slik talergjenkjenning kan aldri være hundre prosent sikker. Stemmen vår er forskjellig fra situasjon til situasjon, og derfor blir disse analysene aldri like sikre som analyser av fingeravtrykk. Det er snakk om grader av sannsynlighet, sier Snefrid Holm.

Først i Norge

Kriminalfonetikk er et relativt nytt forskningsfelt. I løpet av 1990-tallet ble flere og flere interessert i denne typen forskning, og de siste tiåra har det dukka opp mange firmaer som tilbyr tjenester innen kriminalfonetikk i Europa og USA.

Firmaet til Snefrid blir det første i Norge, og hun tror slike språkanalyser kan brukes mye mer enn i dag, både i etterforskning og som deler av beviskjeder i rettssaker.

Språkteigen hører du i NRK P2, søndager klokka 09.30 og mandager klokka 23.30.

Du finner oss også på Facebook og på Twitter .