25.07.2014
Museum

Samiske strateger

Per Fokstad med hele sin familie foran skolen i Bonakas i 1960. (Foto: Utlånt av Ragnhild Ravna)

Hør om tre av de aller første samiske politikerne som startet kampen for samisk språk og kultur for mer enn 100 år siden.

Isak Saba

Isak Saba (Foto: Isak Saba-senteret)

På et forblåst nes på sørsiden av Varangerfjorden, bare noen få meter fra E6, står det et skilt til et laftet, enetasjes hus med torv på taket : Isak Saba huset. Det er barndomshjemmet til mannen som ble den første, samiske Stortingsmann, valgt i 1906. I noen hektiske år, fram til begynnelsen på 1920-tallet, var det stor aktivitet i det samepolitiske miljøet i hele Nordnorge. Historikeren Ketil Zachariassen har skrevet sin doktorgradsavhandling om de aller første, samiske strategene som startet kampen mot fornorskning og for det samiske språk og respekt for hele den samiske kulturen.

Anders Larsen

Ketil Zachariassen i snøstorm foran Isak Saba huset på Reppen i Nesseby kommune. (Foto: Øyvind Arntsen/NRK)

Ketil Zachariassen i snøstorm foran Isak Saba huset på Reppen i Nesseby kommune.

Foto: Øyvind Arntsen/NRK

I Museum forteller Zachariassen om Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad. – En av de mest imponerende var nok Anders Larsen, som ga ut den første, samiskspråklige avisen, ”Sagai Muittalægje” – historiefortelleren. - Han produserte avisa selv, åtte sider hver fjortende dag, sammenhengende helt fra 1904 og til 1911. Man regner med at den hadde to tusen lesere, så dette var et viktig talerør for den samiske saken, sier Zachariassen. Det var også i denne avisen Isak Saba i 1906 fikk trykket diktet ”Sami soga Laulla”, fem vers som starter med å skildre naturen i Sapmi, og som slutter med å mane til kamp mot undertrykkelse og forsvar for det samiske språk. I dag er dette teksten til den offisielle, samiske nasjonalsangen. – Og Saba ble valgt inn på Stortinget både i 1906 og 1909.

Per Fokstad

Ragnhild Ravna hjemme på kjøkkenet i Bonakas i Tana med papirer og brev fra Per Fokstad. (Foto: Øyvind Arntsen/NRK)

Ragnhild Ravna hjemme på kjøkkenet i Bonakas i Tana med papirer og brev fra Per Fokstad.

Foto: Øyvind Arntsen/NRK

Den tredje samiske pioner-politikeren Ketil Zachariassen forteller om er Per Fokstad. – Også han var lærer, og hans kampsak var en egen samisk skoleordning hvor samisk språk skulle være det viktigste. – Mens både Saba og Larsen etter hvert gir seg og hele den samepolitiske aktiviteten nesten går i dvale på 1920 og 1930-tallet, så fortsetter Fokstad sin kamp for det samiske språket. – Men også Fokstad hadde mange skuffelser og tilbakeslag, sier Zachariassen, som peker på stor nød og økonomisk krise i tiårene før krigen som grunnen til at det mange kaller den ”samepolitiske fimbulvinter” senket seg. – Vi må også huske at fornorskningen var sterk og hadde sin virkning. I MUSEUM får vi også høre et lite klipp fra NRKs arkiv fra 1959, hvor Per Fokstad og Guttorm Gjessing snakker om hvordan det samiske språket er helt avgjørende for å reise en samisk identitet.

Spennende historie får du i Museum, NRK P2, lørdag 9/2 kl. 16.03 og søndag. Programleder er Øyvind Arntsen.

Siste: NRK P2