Norge og Den hellige stol

Norge og Den Hellige Stol

Norge var et katolsk land lengre enn vi har vært protestantiske. Fem hundre år med pilegrimsreiser, stadige forespørsler til Den Hellige Stol om fortolkninger av både verdslige lover og kristenretten har satt sine spor både i Vatikanets arkiver og vår felles kulturhistorie. – Den dag i dag har Norge og Vatikanet mange felles interesser, ikke minst innenfor områder som internasjonale fredsforhandlinger, nedrustning, bekjempelse av sult og fattigdom. Dialogen kan være både konstruktiv og helt konkret, sier Norges ambassadør til Den Hellige Stol, Rolf Trolle Andersen. Han minner om at Pavekirken har kontakter over hele verden og et stort antall utenriksstasjoner.

Felles kulturhistorie gjennom 1000 år

– Et eksempel er samarbeidet da Norge ledet forhandlingene i FNs landminekonvensjon. I tillegg har vi mange hundre års felles kulturhistorie. Og det er noe vi bygger videre på, sier Trolle Andersen, som i november var arrangør for et seminar sammen med Det norske institutt i Roma og det pavelige konsilum for kultur. ” Kristendommens nordligste grense, - felles kulturarv mellom Norge og Den Hellige Stol” var temaet. I Museum møter du noen av innlederne, blant andre historiker Sigrun Høgetveit Berg fra Universitetet i Tromsø som forteller om en reise til Roma i jubelåret 1500. – Dekanen i Nidarosdomen var beskyldt for underslag, så han tok med seg sine to brødre, deres koner og sin gamle mor på en strevsom reise til Roma. – Men det gikk bra, sier Høgetveit Berg, som i Museum også forteller om hvilke reiseruter som var vanlige når man reiste på ”suderveien”.

Ikke alle veier førte til Rom

Du møter også professor Torstein Jørgensen fra Misjonshøgskolen i Stavanger. Han er en av de ytterst få forskere som har hatt adgang til det ”hemmelige arkiv” i Vatikanet. – Det er få kilder som gjør at vi kommer nærmere inn på menneskene i middelalderen i Norge, sier Jørgensen. Han forteller blant annet om to karer fra Orknøyene som på 1400-tallet måtte reise til Paven i Roma for å få opphevet et løfte de hadde avgitt om å kjempe mot muslimene i Afrika. – Da de kom fram var det inngått fredsavtale. Og der sto de, uten lønn og uten mulighet til å kjempe mot sarasenerne. Så de måtte reise den lange veien hjem via Roma for å få opphevet sitt løfte. Noe de til slutt fikk, forteller Jørgensen. I Museum hører du også noen ord fra kardinal Gianfranco Ravasi, en av de mest innflytelsesrike medlemmer av Pavens indre krets, curiaen. Ravasi er ansvarlig for de pavelige komiteer for kulturarv og arkeologi og var mannen som fikk Paven til å opprette Twitterkonto. På seminaret i Roma foreslo han at den neste legmannskonferansen, ”Court of Gentiles” burde foregå i Nidaros i 2014, som en markering av 1000-års jubileet for Hellig Olavs dåp.

Spennende historie får du i Museum, NRK P2, lørdag 15/12 kl. 16.03, og påfølgende søndag kl. 08.03. Programleder er Øyvind Arntsen.