Hopp til innhold

Anne Grete Preus

Hun har 30-årsjubileum som soloartist i år og har et vrimmel av priser og ærespriser å vise til så langt i karrieren. Nå kan du være bare en millimeter unna å få din livshistorie skrevet om til en låt av denne prisbelønte artisten.

Anne Grete Preus
Foto: Cornelius Poppe / Scanpix

Anne Grete Preus biografi:

Vokalist, gitarist og låtskriver, f. 22.06.1957 i Oslo, oppvokst i Haugesund og på Lillestrøm. Som 20-årig psykologistudent kom hun i 1978 med i den radikale folkrockgruppen Veslefrikk. Gruppen ga ut fire plater, før de ga seg i 1982. I mars året etter hadde Anne Grete Preus og Per Vestaby satt i gang et nytt bandprosjekt ved navn Can Can, en gruppe som holdt det gående til 1987.

Året før Can Can gikk i oppløsning sto Anne Grete Preus alene på scenen i Centralteatrets oppsetning av Til lykke med dagen av Jens Bjørneboe, der hun spilte hovedrollen. Stykket ga henne inspirasjon til sin første soloplate Fullmåne (1988), hvor hun ga sine personlige tolkninger av Jens Bjørneboes tekster. Kritikerne mente hun lykkes i forsøket på å fange Bjørneboes opprørstrang og ungdomsappell, og platen la et solid grunnlag for Anne Grete Preus’ videre karriere. Med album som Lav sol! Høy himmel! (1989) og Og høsten kommer tidsnok (1991) bygde hun seg opp et stadig større publikum, som satte stor pris på den dype stemmen og de ærlige og metaforiske tekstene. Med unntak av én Can Can-plate har Anne Grete Preus sunget kun på norsk. Men om hun er aldri så personlig i sine sangtekster, er hun likevel en av de mest private artistene her i landet og hun stiller ikke opp for media i utide.

Karrieren nådde et foreløpig høydepunkt med platen Millimeter i 1994. Den ble mottatt med panegyriske an-meldelser, og hun kunne ta imot Spellemannpriser for beste album, beste kvinnelig artist og beste låt. Med ett fikk hun status som landets udiskutable rockedronning.

Anne Grete Preus har gjort mye annet enn å bare spille inn plater. På 80-tallet var hun programleder for NRKs rockemagasin Zting. Hun har gitt stemme til Ursula, havheksen i den norske versjonen av Disney-filmen Den lille havfruen, hun har skrevet musikken til Bergljot Hobæk Haffs Skammen og Henrik Ibsens Fruen fra havet på Nationaltheatret, og hun har laget musikk til filmene Hotel St. Pauli, At dere tør, Svarte fugler og Snart 17.

Karrieren nådde et foreløpig høydepunkt med platen Millimeter i 1994. Den ble mottatt med panegyriske anmeldelser, og hun kunne ta imot Spellemannpriser for beste album, beste kvinnelig artist og beste låt. Med ett fikk hun status som landets udiskutable rockedronning.

Suksessen er blitt fulgt opp med albumene «Vrimmel» (1996), «Mosaikk – 16 biter» (1998), «Alfabet» (2001), «Når dagene roper» (2004) og hennes foreløpig siste album «Om igjen for første gang» som kom i 2007. Utgivelsen av det siste albumet måtte utsettes noe på grunn av sykdom. Artisten måtte gjennomgå en nyreoperasjon, før hun kunne fortsette.

Før hun ga ut albumet «Om igjen for første gang» ga Preus også ut sin «Sangbok», som som spenner fra tiden hennes med Veslefrikk til hennes åttende soloalbum.

Preus var i april 2005 med på å hylle Erik Bye gjennom en konsert som ble vist på NRK1 og sendt i NRK P1. Hun bidro med sin tolkning av Bye-melodien «Vår herres klinkekuler». Samme året bidro hun også da en rekke artister somlet seg for å støtte de flomrammede i Sørøst-Asia med melodien «Venn».

Anne Grete Preus har mottatt en rekke priser og utmerkelser for sin musikk. I 2006 fikk hun Tekstforfatterfondets ærespris for sitt bidrag til norsk populærmusikk. Og i januar 2008 ble Preus tildelt Prøysenprisen for 2007, for sin evne til «å kaste lys over de store spørsmålene gjennom å fokusere på de små detaljene og hemmelighetene i våre liv,» som det het i juryens begrunnelse.

Kilde: Norsk pop- og rockleksikon / Vega Forlag / Bergenstrubaduren / NRK