Gress-mat i Naturens verden

Program 3 - Søndag 2. juli 2006

GRASSTIME - GRÆSTAIM!

Tema: Takrør og dunkjevle.

Gress er både mat, indianerkarameller og sugerør.

Damene befinner seg ved en næringsrik dam, iført høye støvler og gummihansker.

Gummihanskene er nyttige når de drar opp de høye stråene, det er lett å skjære seg på gress, har de erfart. Nedre delen av de grønne takrørstråene, altså skuddene, er myk, og kan tygges og smaker søtt. Damene gjør et snitt i skuddene og det trenger ut saft som størkner og kan rulles til kuler, altså indianerkarameller

Nye, myke rotstokker på takrør er også søte: Man koker dem ikke, men tygger dem ferske, og spytter ut fiberrestene til slutt. På den hule hvitgule,lange rotstokken sitter noen ovale, tilspissede rotskudd som skal bli til nye strå. De brekker av noen, kutter av spissen og spiser. .

Tørre visne takrør kan brukes til å bygge liggeunderlag i indianertelt eller gapahuk. Stråene er hule og blir supre sugerør. Damene har laget mange slike til hytte- og turbruk, det er bare å klippe av lengder mellom leddene. Sugerørene kan med god samvittighet kastes i naturen etter bruk.

Damene sjekker alltid om det er forurenset vann og utslipp i nærheten av der de plukker dunkjevle og takrør.

Hvordan plukke dunkjevleskudd

Ta et fast tak i den nederste delen av strået og dra det rolig opp. Skjær av den øvre grønne delen så du sitter igjen med ca. 20 cm av den lysere delen. Skrell vekk et par-tre lag til du når inn til den delikate, møre og hvite delen av skuddet. Det ser ut som purre, men smaken likner mer på agurk.

Dunkjevlesuppe med karri

2 ss smør

2 ss hvetemel

1 hakket løk, gjerne rødløk for fargens skyld

2-3 ts karri

6 dl hønsebuljong

10-12 dunkjevleskudd i skiver

Surre løken blank i smøret, rør i karri og hvetemel. Hell over buljongen og dunkjevleringene, kok opp og la suppa småkoke 15-20 minutter. Juster med salt og pepper.

Kari Bay Haugen samler takrørrot. Rotstokker på takrør er søte og kan tygges ferske. (Foto: Foto: Inger Lise Østmoe)