Tormod Løkling er kjent for de fleste som den tidligere redaktøren i Pondus, der Frode Øverli stadig portretterte ham som en skjeggete, do-sittende mann som er nådeløs mot talentfulle tegneserie-tegnere.
Tormods triste barndom
Tormod hadde en trist barndom, der hans forkjærlighet for Smokie og Baccara førte til at han fikk bank på vei hjem fra skolen hver dag. Når Tormod nærmet seg voksen alder, fant han ut at den eneste måten han kunne ta hevn på sine jevnaldrende var å bli tegneserie-redaktør.
På denne måten kunne han refusere alle sine medstudenter fra Tegn, Form og Farge - hvor han gikk i 6 år. Som førsteklassing ble han så forelsket i den 63 årige lærerinnen med poncho og en øredobb, at han søkte seg inn for en ny treårsperiode.
Den onde ONDE hevn-planen tar form
Etter skolen tok så Tormods plan form. Hevnen over sine jevnaldrende. Som redaktør i Pondus klarte han å refusere nær 85% av sine medstudenter fra de 6 årene, de resterende 15% beordret han Frode Øverli til å tegne inn i sin Pondus-serie for å henge ut på den måten.
Når så hevnen over de mislykkede kunstnerne var gjennomført, eller "Den onde ONDE hevne-seg-på-drittsekkene planen" som Tormod kalte det, tok Tormod sin hatt og flyttet over til Donald Ducks kontorer.
Siden han hadde brukt hele sin oppvekst på å forberede seg på å bli tegneserie-redaktør, så var dette det eneste han kunne. Frode Øverli var blitt lei av å tegne private tegninger av Tormods tidligere medstudenter fra Tegn, Form og Farge i unevnelige posisjoner, og når han begynte å sette seg på bakbeina så fant Tormod tiden moden for nye utfordringer.
Veien videre...
Han hadde alltid vært fascinert av lekene som medfulgte bladet Donald Duck, og fant ut at alderdommen kunne sikres ved å teste ut disse for en fast sum hver måned.
Dermed var Tormod redaktør i Donald.
Samtidig fikk han presset seg inn i Herreavdelingen ved å garantere Finn og Yan ubegrenset tilgang til bladet Donald Ducks leke-lager.
Navn: Tormod Løkling
Min beste alder: 24. Siste år før jeg fikk arbeidsliv, noe jeg sliter med ennå og som ser ut til å ha blitt kronisk.
Favorittplate: "Bingo, Dingo!" (Dingo Dogbreath)
Favorittlåt: "Pick me up Jesus, but not from my pick up truck" (Dingo Dogbreath)
Favorittartist: Den skjeggete damen
Favorittband: Dingo Dogbreath And The Deadbeats
Favorittbok: Brødrene Karamellsaus (Fjodor Dostojevskij)
Uttalelse du ofte bruker: "Den blir ferdig litt senere i dag. Eller i morgen."
Hva har du på nattbordet: Geitenes Kama Sutra, venturimeter og en god florett.
Hvem ville du hatt med på en øde øy: En uovertruffen båtbygger som er vanvittig langsom av seg. Og dessuten kvinne. Og veldig pen.
Fem plater du ville tatt med til en øde øy:
"The Last Waltz" (The Band)
"Basement Tapes" (Dylan/The Band)
"Blood On The Tracks" (Dylan)
"Bursting Out" (Jethro Tull)
"Heat Treatment" (Graham Parker & The Rumour)
Hvor ofte er du egentlig på en øde øy?: Er i mental havsnød dagstøtt.
Hva er din favorittduppedings, og hvorfor?: Mobiltelefon. Jeg går med den i bukselomma hele tiden og håper den skal gjøre meg steril. Jeg har tre barn.
All time favorittsnop: Sjokoladen rundt "M"-kulene. Peanøttene spytter jeg forsiktig ned i skålen igjen.
All time favoritt-tegneserie?: Donald Duck. (Skulle bare mangle, sjefen min har sikkert nett-tilgang.)
Hva ville du gjort hvis du skulle hatt en ordentlig jobb?: En dårlig jobb.
Mest plagsomme opplevelse: Livet siden puberteten.
Mitt beste kjøp: Lottokupong jeg vant 52 kroner på.
Beste julegave du har fått: Avro Lancaster MK 2 bombefly. Sist julaften.
Favorittspørsmål: Skal jeg klø deg litt på ryggen, pappa?
