100 år med radiobølger

Guglielmo Marconi viste dermed at slike radiosignaler kunne bære forbi horisonten. Det ble starten på en rasende utvikling. Snart hadde alle skip radiokommunikasjon og radioen som massemedium kom raskt i kjølvannet av oppdagelsen.

I løpet av et par tiår ble radioen et utbredt massemedium. I Norge som i resten av verden. I Norge samlet radioen nasjonen og nasjonen samlet seg rundt radioapparatene. Radioen kom som et skudd og radioen er siden blitt en trofast venn for de fleste av oss.

Radioen ble raskt et massemedium først på 1900-tallet. Radioapparatene ble vanlige i de norske hjem, og radioen et nasjonalt kommunikasjonsmiddel. Radioen samlet nasjonen og nasjonen samlet seg rundt radioapparatene. I dag er radioen et heldøgnstilbud og stadig noe de færreste klarer seg uten.

Radioen har riktignok endret seg fra å være et stort og kostbart familiemøbel til en personlig eiendel som følger oss nærmest overalt. På badet, i bilen, ved senga, via PC-en eller via en propp i øret når vi er på joggetur.

Radioen har blitt en personlig eiendel som følger oss nærmest over alt.

Radioprogrammet har endret karakter fra et fritids- og kveldsprogram til et heldøgnstilbud som er der som en trosfast venn når vi måtte ønske det.

I 1923 ble de første prøvesendingene foretatt i Norge. Med statlig konsesjon fikk private firma og radiointeresserte grunnlegge Kringkastingsselskapet i Oslo 29. april 1925.

I radioens barndom måtte du ha kongelig tillatelse for å høre på radio her i landet. I monopoltiden kom politiet og tok Vidar Lønn-Arnesens hjemmesnekrede sender da han forsøkte seg med litt "nærradio". Rart å tenke på i dagens mediavirkelighet hvor vi bombarderes av radiokanaler. Et radioapparat koster noen tiere og radioen følger oss både i bilen, i senga, på jobb, på kjøkkenet og på do.

Norges første kringkasting var i sine tidlige dager en utpreget musikkringkasting. Storparten var levende musikk. I starten stort sett spilt av et radioorkester bestående av fem musikere samlet rundt den ene, ubevegelige mikrofonen. De spilte nær sagt alt som var arrangert for så få instrumenter som fem.

Ideell for værvarsler

Foredraget var den største verbalpost, men alt fra starten av ble det også forsøkt med radiodramatikk og barneprogrammer. Nyhets- og meldingstjeneste har fulgt radioen helt siden dens barndom. Radioen ble sett på som et ideelt medium for å spre værvarsler. Også i undervisningsøyemed og som studieakademi ble radioen brukt helt fra starten.

Selv om utstyret var tungt og bortimot ubevegelig kom også de første utendørssendingene snart på lufta. Hopprennet i Holmenkollen i 1925 var Kringkastingsselskapets første utendørssending, og i 1927 presterte man til og med "verdens første overføring fra tog i fart".

Ikke som noe annet medium har radioen ved hjelp av etterhvert nokså enkle hjelpemidler være tilstede og formidle det som skjer.

Det nye mediet bredte snart om seg. Sendenettet ble utbygd og stadig flere sosiale sjikt begynte å høre på radio. Det kom kringkastingsselskaper i andre store norske byer, men også snart krav om at radio- driften burde være en offentlig oppgave.

I 1933 opprettet Stortinget gjennom lov om kringkasting Norsk Rikskringkasting som selvstendig statsbedrift. Dermed fikk Norge som de fleste andre europeiske land en statsinstitusjon med monopol på all kringkasting. Med et kringkastingsselskap ble det også fart i arbeidet med å samle Norge til ett radiorike.

Radioen ble raskt et massemedium. Radioapparatene ble vanlige i de norske hjem, og radioen et nasjonalt kommunikasjonsmiddel. Allerede i 1940 kunne over halvparten av landets innbyggere ta inn NRK.

Så kom krigen. Å ha radioapparat ble forbudt. Radioens frie budskap truet de som hadde tatt kommandoen over landet. Den som tyvlyttet kunne høre en norsk stemme fra London som hadde en helt annen oppfatning av ting enn den som tyskkontrollerte aviser og filmaviser fortalte. De norske radiobølgene fra London ble et holdepunkt i frihetskampen.

Radiokabinettene tronte

Etter krigen gikk radioen inn i sin gullalder. Radioen med sitt ene NRK-program var holdepunktet i hverdagen. Kveldsnyhetene i radioen var som dagens Dagsrevy. Tidssignalet var privates og offentliges kronometer. Radioen brakte nyheter og meldinger, radioen brakte folkeopplysning, og radioen brakte sport og underholdning.

Alf Prøysen trollbandt de minste via radioen.

Utover på 50-tallet tronte radiokabinettene i norske stuer og samlet familiene rundt seg. Lørdagskveldene med show i Store Studio, mandagskveldene med Ønskekonserten. Rolf Kirkvaag ble en folkehelt og sportsoverføringene klistret folk til apparatene. Alf Prøysen og Thorbjørn Egner kom og trollbandt de minste. Gjennom radioen kunne folk ta del i samtaler med folk i tømmerkojer og på fløteplasser, i hermetikkfabrikker og i fiskevær, på setre og i fiskeskøyter. Radioen samlet Kongeriket.

Med fjernsynet kom radioen i skyggen utover 60-tallet. Fjernsynsapparatet fordrev radioapparatet fra stua og ut på kjøkkenet. Radioen måtte omstille seg. Sendetiden ble utvidet, programtilbudet ble utvidet, og radioen klarte å forbli en viktig del av nordmenns hverdag.

Radioflom og heldøgnstilbud

Transistorteknikken åpnet for en flom av billige og hendige radiomottakere. Fra å være et stort og kostbart familiemøbel ble radioen en personlig eiendel, som kunne tas med over alt. På badet, i bilen, ved senga, på skitur. Radioprogrammet endret karakter fra et fritids- og kveldsprogram til et hel- døgnstilbud. Distriktskontorene ble kraftig utbygd. Radiosporten kunne ha opptil en million lyttere på sine "Over til..."- sendinger. Radioen viste at den hadde muligheter også i en fjernsynstid.

16. desember 1981 ble kringkastingsmonopolet brutt. Da la kulturminister Lars Roar Langslet fram listen over dem som skulle få drive forsøksvirksomhet med nærradio i Norge. Både misnøye med påstått ensidighet og vilkårlighet i NRKs programmer, men mest den tekniske utvikling, lå bak beslutningen om å oppheve NRKs monopol.

- Radioen er blitt en personlig eiendel, som er med over alt. På badet, i bilen, ved senga.

Over natta ble det mangfold i eteren. NRK fikk samtidig lov til å opprette et Program 2. Det var ikke lenger av- og på-knappen som bestemte hva som kom ut av radioen. En stor overgang både for lytterne og ikke minst for de som gjennom et langt radioliv hadde behersket eteren alene.

Nærhet og hurtighet

I løpet av et drøyt tiår har radioverdenen blitt totalt forandret. NRK har tre riksdekkende programmer, NRK har en rekke spesialkanaler som Alltid Nyheter m fl, vi har et fjerde riksdekkende program og en skog av store og små nærradioer. Fremdeles er NRK den største aktøren på radiofronten, men den er ikke lenger noen selvfølge. Lytteren er selv suveren til å bestemme hva han vil høre på. Vi kan bare påvirke hans valg gjennom hva vi tilbyr ham eller henne.

Nærhet og hurtighet har hele tiden vært radioens fortrinn - Alltid Nyheter gir deg nyheter hvert 15. minutt.

Nærhet og hurtighet har hele tiden vært radioens fortrinn. Ikke som noe annet medium har radioen ved hjelp av etterhvert nokså enkle hjelpemidler være tilstede og formidle det som skjer. Enten det er i en konsertsal, på en sportsarena eller ved en flomkatastrofe. Fleksibiliteten gir den muligheter selv i vår multi-mediaverden. Radioen viser stadig at den har kvaliteter som gir den sjanser også når vi er i ferd med å entre et nytt årtusen.

Kilder: Fra Oslo Kringkasters historie

Hallo-Hallo!

Kringkastingens historie 1920-1940

Hver dag i 50 år

Svingende bølger

Lenker