Ultima – overflod av ekstremkunst

Ultimafestivalens åpningskonsert
Verker av Harrison Birtwistle, Henri Dutilleux og Igor Stravinsky.
Tine Thing Helseth, trompet.
Lars Petter Hagen, konferansier.
Oslo filharmoniske orkester, dir. Pierre-André Valade.
Torsdag 10. sept. Sending NRK P2 fredag 11.sept. kl.19.30.

Europa rundt

Tradisjonen tro åpner Ultimafestivalen med en filharmonikonsert, men den er svært lite representativ for resten av programmet. I Konserthuset tronte de etablerte med engelske Harrison Birtwistle i sentrum.

Han er årets festivalkomponist, 75 år, og han er et naturlig valg etter at man tidligere har gått Europa rundt med festivalkomponister fra Italia, Sciarrino og Francesconi, og tyske Lachenmann og Henze og andre veteraner.

Det å ha en festivalkomponist er ett godt holdepunkt i et for øvrig uoverskuelig festivalprogram.

Ikke norsk

Den filharmoniske festivalåpningen var i skjæringspunktet mellom det gamle og det krevende moderne. Programmet var tilbakeskuende med en trompetkonsert fra 1987, et Stravinskyverk fra tidlig 1900-tall og to andre verker fra 1964 og 2004.

Det er et savn at en slik anledning ikke benyttes til et nytt norsk verk slik som i fjor med en trekkspillkonsert av Henrik Hellstenius. Og hvorfor ikke verker av sentrale norske symfoniske komponister som Ragnar Søderlind?

Ompa

Trompetkonserten til Birtwistle har tittelen ”Endless Parade”. Komponisten er inspirert av et italiensk karneval og en uendelig marsjmusikk rundt i byen.

Det er ikke påtrengende mye ompa-ompa, men et friskt rytmisk element som gir fremdrift. Et lite fallende motiv helt i begynnelsen er kimen til tjue minutter musikk.

Kantet

Det er mange vakre klanglige detaljer og mye energi. Den kantede musikken er krevende å lytte til, og som komponisten selv fortalte fra podiet, uten den store kontinuiteten.

Solisten var en imponerende Tine Thing Helseth, som åpenbart hadde god oversikt over det krevende trompetpartiet, og hun ble holdepunktet i framføringen med sitt vakre og virtuose spill.

Av Birtwistle vanket det også ”Night’s Black Bird” (2004) som viser at også han, som andre hardbarkete modernister, har moderert seg til en mindre kantet og mer flytende stil.

Fransk

Konserten fikk en pangåpning av den franske komponisten Henri Dutilleux, født i 1916. Han har vært å høre flere ganger med Oslofilharmonikerne, bl.a under Previn.

Hans ”Metaboles” er et ekte fransk verk, mykt og raffinert, og har både Debussy og Stravinsky i bagasjen i en suggererende orkesterbruk.

Fuglesang

Det ble mye fuglesang denne kvelden. Etter Birtwistles svarttrost kom Stravinskys ballettmusikk ”Nattergalens sang” etter H.C. Andersen. Den er komponert samtidig med den mer kjente fugleballetten ”Ildfuglen” i begynnelsen av 1900-årene i Paris.

Det hundre år gamle verket bidro til at samtidskonserten ikke ble en avantgardistisk ghetto, men fikk spennvidde og helhet.

Prøvetid

Den franske gjestedirigenten Pierre-André Valade fikk mye fint ut av orkesteret og holdt godt styr på det krevende materialet. Men i de nyere verkene var det tydelig at med normal filharmonisk prøvetid er det ikke lett å få alt på plass. Da var Stravinsky enklere.

Lars Petter Hagen leder Ultimafestivalen dette året mens Geir Johnson henter ny inspirasjon, og Hagen var også konferansier på konserten. Det er et utmerket tiltak ved et slikt program hvis innledningene gir publikum betydningsfull informasjon.

Det ga ikke Hagen, men det var i hvert fall interessant å lytte til Birtwistle.

Soloppgangskonsert

Filharmonikonserten er lite dekkende for det som skal skje fram til lørdag 19. september. På mange ulike arenaer myldrer de forskjelligste uttrykk, og vikardirektør Lars Petter Hagen sier at han bevisst ikke vil gi noen røde tråder og perspektiver.

Alt skal presenteres, og alt det nye er bra. Jo mer ekstremt, jo bedre, som soloppgangskonsert i Maridalen kl. 6.30, Barbiedukketeater og enmannsopera.

Ufokusert

Da blir festivalen ufokusert. Selv om den er konsentrert til det halve, fra 21 til 11 dager, spriker den.

Det er greit at alle kan finne noe for sin egen smak. Men det overordnede spørsmålet er hvor intern festivalen skal være. Det trengs spydspisser for det nye, og det er viktig med miljøer der nyskapingen kan flomme uhemmet.

Balanse

Men det er ikke sikkert at det er mulig å forene det med å nå et stort publikum. Fortsatt ser det ikke ut til at Ultima finner balansen mellom det interne og det eksterne.

I sin programerklæring spør vikarierende Ultimasjef Hagen om hvem samtidskunsten er til for. Men dessverre svarer han ikke. Det burde en festivalsjef gjøre.

Samarbeid som glapp

I år er festivalen flyttet fra oktober til september for å kunne være mer multimedial. Håpet som brast var at Ultima skulle samarbeide med Samtidsfestivalen til Nationaltheatret.

Det er dessverre ikke blitt noe mer enn at de to festivalene avvikles parallelt. Heller ikke det annonserte samarbeid med Nasjonalmuseet ser vi noe til.

I fjor presenterte Ultima to nye operaer (Haas og Ore). I år er det en annen og mer eksperimentell linje som nærmer seg tekst og avantgardistisk performance og i det mindre formatet. Det er også en del produksjoner omkring musikkmaskiner.

Pop

Et tredje karakteristisk element er at festivalsjefen ikke vil skille mellom kunst og populærkultur. Jazzmusikeren Erlend Skomsvoll kommer med en klaverkonsert, og det slippes løs diskjockeyer, techno og hip hop.

Hvis det betyr at Ultima blir mindre eksklusiv, er dette en løfterik utvikling siden det utvilsomt treffer et genreåpent yngre elektronikapublikum.

Mozart

Men festivalens avslutning lørdag 19. september slutter ringen fra den konservative åpningskonserten.

Et nytt verk av en engelsk komponist må utgå, og i stedet skal Oslo Domkor synge renessansesanger, Mozart og Messiaen.

Er de gamle eldst?

Sendinger i NRK P2

Fredag 11.sept kl.15.30 Musikkredaksjonen. Om åpningskonserten
Fredag 11.sept kl.19.30 Åpningskonsert. Oslo konserthus
Onsdg 16. sept kl.21.03 Oslo sinfonietta spiller Birtwistle.
Fredag 18.sept kl.19.30 Griegs ufullendte. Gamle Logen
Lørdag 19.sept kl.19.30 Klaverkonsert av Erlend Skomsvoll
Mandag 21.sept kl.15.30 Musikkred. Om Skomsvolls klaverkonsert
Onsdag 23.sept kl.21.03 Ensemble Neon med nye norske verker
Onsdag 30.sept kl.21.03 Prometeokvartetten i Slottskapellet

Dessuten flere sendinger i Musikkredaksjonen, Kulturnytt m.m.