Don Juan sniker seg inn til Kommandanten for å forføre dattera hans donna Anna, men hun skriker om hjelp. Faren hennes, Kommandanten, iler til, og blir drept i duell med Don Juan.
Kort etter fadesen med donna Anna, er han i gang med donna Elvira, og så er det den søte Zerlina, mens hun er i ferd med å gifte seg med en annen. Her er det damer alle vegne - tusen og tre, bare i Spania.
Stadig på flukt inn i nye eventyr står Don Juan en vakker dag ved Kommandantens grav, og statuen av Kommandanten inviteres til bords.
Mange don Juan'er
Forestillingen om Don Giovanni, eller don Juan, har levd i flere hundre år, og det er mulig at det har en historisk bakgrunn fra Sevilla, Spania. Det finnes for eksempel seks hundre don Juaner i skjønnlitteraturen og bare i den tiden da Mozart skrev operaen sin, i 1787, ble det laget åtte operaer om don Juan. Og det var andre Don Juan-operaer som hadde større suksess enn Mozarts, skrevet av Albertini, Cimerosa, Rhingini.
Men mest av alt var Don Juan en populær figur i folkekomedier, ofte i forbindelse med allehelgens dag, fordi Don Juan i følge tradisjonen blir slukt av helvetets flammer fordi han ikke angrer i tide.
Kvinnene vrimler
Tjeneren hans,Leporello, er ganske lei av alle kvinnehistoriene – og da en av Don Juans tidligere ofre, donna Elvira dukker opp, overlater han henne til tjeneren sin, og da synger Leporello den såkalte katalogarien, hvor han forteller at don Juan har hatt sekshundre og førti i Italia, tohundreog tretti i Tyskland,et hundre i Frankrike, nittien i Tyrkia, og i Spania tusen og tre!
Men så kommer de til et bondebryllup, og der finner Don Juan et nytt offer, selveste brura, Zerlina, som lar seg friste, men blir reddet av donna Elvira. Men Don Juan gir seg ikke så lett. Og til slutt gjør også Zerina anskrik. Don Juan gir tjeneren Leporello skylda for å slippe unna.
I don juan'ens bukser
Og så går vi inn i andre og siste akt. Da har Leporello tenkt å slutte og komme seg vekk fra Don Juan, men lar seg friste med høyere lønn. Don Juan har nye planer, og vil nå forføre en tjener, og til det trenger han tjenerens klær. Det redder ham fra en rekke mennesker som kommer for å gi Don Juan juling. Leporello, i Don Juans klær, er nå i livsfare, men klarer å sno seg unna.
Steingjesten
Don Juan og Leporello møtes på en kirkegård, hvor det er reist en statue av kommandanten. Don Juan gjør narr av figuren, og ber Leporello invitere statues til middag.
Og steingjesten kommer, og krever at don Juan angrer det han har gjort. Don Juan vil ikke be noen om unnskylding. Statuen drar don Juan med seg i graven.
Flotte sangere
Vi overfører en forestilling fra Wien Statsopera med Constantinos Carydis som dirigent, som leder følgende storslagne ensemble:
Don Giovanni: Ildebrando d´Arcangelo, baryton
Kommandanten: Alexandru Moisiuc, bass
Donna Anna: Ricarda Merbeth, sopran
Don Ottavio: Michael Schade, tenor
Donna Elvira: Roxana Briban, sopran
Leporello: René Pape, bass
Masetto: Boaz Daniel, bass
Zerlina: Michaela Seliger, sopran
Opptak fra Wiener Staatsoper 25. mai 2009
