Er det musikken som har forandret teknologien, eller er det teknologien som har forandret musikken? Svaret er avhengig av ditt ståsted. Er du materialistisk orientert, vil du si at teknologien kommer først ,og så følger musikken etter. En mer idealistisk orientert person vil si at musikken bruker den teknologien den trenger til enhver tid.
Vulgarisering
Det begynte så smått med pianoet som den ektefødte datter av den industrielle revolusjon. Et piano (pianoforte) ble første gang spilt offentlig 6.mars 1763. I 1830 hadde ”alle” familier i Wien piano. Da ble det bygd 6.000 pianoer i året i Paris. Men i 1860 lagde bare Pleyel 1.000 pianoer i måneden. I Tyskland ble det laget 100.000 pianoer i året før WWI. Da den første verdenskrigen brøt ut var det fire millioner pianoer i Tyskland. Pianoet samlet familien.
Mange mente at pianoet vulgariserte den musikalske smak. Pianolæreren til Albeniz og Debussy mente at pianoet bidro til polonaiser og valser og det som verre var. Heinrich Heine skrev om pianoet: Nå får borgerskapet lide for sine synder. De himmelske makter har belastet dem med pianoet som høres alle steder både dag og natt.
Ventilene
På slutten av 1800-tallet utviklet blåseinstrumentene seg voldsomt med klaffer og ventiler som gjorde dem enklere å spille og billigere å produsere pga masseproduksjon. Det fikk større sosiale enn musikalske konsekvenser. Ensembler på dannet på grunnlag av naboskap og arbeidsplasser. Musikkpaviljongene er etterlate monumenter fra den tid. Frelsesarmeen er fortsatt i gatene.
Grammofonen
Den største teknologiske revolusjonen var innspilt lyd.Thomas Edisons stemme fra 12.august 1877 var første forsøk. Han mistet interessen, og satset på glødelampen, men andre fortsatte lydrevolusjonen.
I de første årene ble lyden tatt opp gjennom en trakt. Messing gjorde seg bra i opptak, men pianoet var håpløst.
Da Arthur Nikisch spilte inn Beethovens femte med Berlinfilharmonien i 1914, måtte messingen sitte med ryggen til og følge dirigenten i sladrespeil.
Sangere måtte bevege seg fram og tilbake for å få variasjon i dynamikken.
Grammofonen var en sensasjonell åpenbaring som brakte musikken fra de få til de mange, men var også god å ha for profesjonelle musikere: Da Arthur Schnabel studerte musikk i Wien i 1890 hadde han ikke hørt om at Mozart hadde skrevet klaverkonserter.
Hjemmets største skatt
Gjennombruddet for grammofonen kom med Caruso i 1902, for tenorer gjorde seg bra i den nye teknologien. Han ble styrtrik. Grammofonen er grunnlaget for Carusos berømmelse. Hans von Bülow besvimte da han hørte opptak av seg selv. Men Toscanini har fått seg en plass i historien på grunn av grammofonen.
Med elektrisk opptaksteknikk og bruk av mikrofoner fra 1924 kom pianoer og fioliner og sopraner mer med. Fra 1930 og framover var det ikke pianoet, men grammofonen som var hjemmets største skatt. En stund levde den mekaniske og levende musikken side om side.
En intellektuell renessanse
En viktig konsekvens av grammofonen var at mengden av profesjonelle musikere ble halvert i 1920-åra.
Men grammofonen innledet en vesentlig epoke i vår intellektuelle historie – på linje med renessansen. Eks. Rachmaninov visste ikke at Schubert hadde skrevet pianosonater før han hørte det på radio. Med grammofonen ble hele den klassiske musikken kjent og tilgjengelig.
Siden det var framføringen som var det framtredende, ikke notene som før, var det jazzen som fikk den største gevinsten av grammfofonen. Lyden av Louis Armstrong nådde mange. Hvis du så på notene han spilte var det ikke noe særlig, men lyden!
Radio og grammofon stimulerte hverandre. Bing Crosby slo igjennom med sin mikrofonbruk: eks White Christmas fra 1941.
De som ikke hadde råd til verken radio eller grammfon, fikk jukeboksen på kafeene.
Vinylen bringer oss minnene
Vinylen kom i 1948, og reduserte støyen vesentlig. Det ga et kraftig løft for klassisk musikk. I 1954 var det 21 inspilte versjoner av Beethovens Eroica.
Også Robert Moogs synth fra 1964 bidro til å utbre den klassiske musikken: "Switched on Bach" var det første klassiske album som solgte i mer en en halv milliion eksemplarer.
Forholdet mellom hverdagsliv og musikk er brutt ned av de siste hundre års teknologiske utvikling. Noe tilsvarende har ikke skjedd innen noen annen kunstart.
