Hopp til innhold

Avmålt Melancholia-kritikk

Franske kritikere gir ingen unison trampeklapp for Melancholia.

Forfatter Jon Fosse
Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

HØR: Franske kritikker Melancholia

I dag kom de første anmeldelsene av operaen Melancholia som mandag hadde urpremiere i Paris. Det er dramatikeren Jon Fosse som har skrevet librettoen, mens musikken er komponert av østerrikeren Georg Friedrich Haas.

- Mangler spenning

Og reaksjonene fra kritikerne er blandet. Det franske nyhetsbyrået AFP skriver i en usignert artikkel at forestillingen har svakheter.

- Georg Friedrich Haas, som er en reseveret mann som foretrekker ensomheten under en skogtur fremfor rampelyset, har ikke tvunget seg selv til musikalsk å utforske melankoliens dybde. Melancholia mangler en dramatisk og følelsesmessig spenning. Scenografien er vakker, men statisk, skriver nyhetsbyrået som fremhever sangprestasjonene.

- Forestillingen reddes av sangerne, spesielt av barytonbass Otto Katzameier som spiller Lars Hertervig, klarheten til koristene i vokalensemblet NOVA, og sitringen til orkesteret Klangforum fra Wien, mener Frankrikes viktigste nyhetsbyrå.

Musikk i yttergrensen

Anmelder Nicole Duault i Frankrikes største søndagsavis Le Journal du Dimanche (JDD) er heller ikke overbegeistret. Hun innleder sin kritikk i nettutgaven med følgende oppsummering.

- Applaus fra entusiastiske fagfolk, søvnige mesener, noen høflige hyllestrop – typiske ingredienser for en Paris-premiere, skriver hun. Og mener videre at 55 år gamle Georg Friedrich Haas stuper ned i gallen mellom tvil og fortvilelse.

- Han går til yttergrensene av akustiske og harmoniske muligheter, partituret er både iskaldt og varmt, intenst og lett. Og regien er strålende, skriver Duault. Men lurer også på om "Melancholia" egentlig er for velordnet til å være en opera.

- Er dette en opera? Er det ikke heller et oratorium? Det er for velregissert og velordnet. I den musikalske og dramatiske progresjonen finner man ikke den følelsemessige uorden som gjør en opera til en opera, mener hun. Og slutter ganske røft:

- Ved å sette opp slike stykker drar operasjef Gerard Mortiers både opphavsmennene og publikum inn i angsten. Det blir som heltene av Melancholia, vi får alle grå hår.

- Melancholia ikke som det var

Avisa Libérations anmelder Eric Dahan mener Fosses roman Melancholia mister noe i overgangen fra bok til operascene.

- Melancholia er ikke som det en gang var, er overskriften hans. Det blir mindre universelt, mener han og trekker sammenlikninger med Fassbinders filmversjonen av Genets Querelle de Brest. Libération trekker heller fram musikken.

- Musikken blir perfekt servert, mener han, og gir Haas stor kred for oppfinnsomhet i sitt harmoniske og spektrale språk.

- En mangestemmet vind, som en legering av polerte strenger, skriver Dahan i avisa Libération.

Musikkredaksjonen NRK P2