Tekst og programleder for denne utgaven av Jazzklubben: Lars Mørch Finborud
I dag hvor nesten alle kunstformer og musikksjangre har fått sitt eget hus, enten det er Filmens, Litteraturens og Dansens hus eller Nasjonal Jazzscene, er det vanskelig å forestille seg 60-tallets Oslo med kun et par konsertscener. Derfor ble Henie Onstad Kunstsenter og Munch-museet, med sine nybygde konserthaller, to av de viktigste arnestedene for eksperimentell musikk i Norge.
Et mulighetens museum
Hør et til nå uutgitt opptak med Svein Finnerud Trio fra Høvikodden 8. mars 1971
Henie Onstad Kunstsenter var tiltenkt å være et norsk svar på Louisiana utenfor København eller Walker Art Center i Minneapolis i USA. Bygd som et tverrkunstnerisk senter, hvor ikke bare malerier skulle samle støv, men hvor de «nye» kunstformene som performance, moderne dans, teater, film og musikk skulle få rom.
Finnerud og Garbarek på Høvikodden
Soft Machine på Høvikodden i 1971
Allerede i kunstsenterets første driftsår begynte Høvikodden å bli et sentralt samlingspunkt for den nye norske jazzscenen. Den første uken etter åpningen spilte både Jan Garbarek og Svein Finnerud Trio ved senteret og begge disse artistene skulle spille der flerfoldige ganger de neste årene. Jan Garbarek spilte sin første konsert på kunstsenteret den 28. August, 1968, kun fem dager etter åpningen. Opp gjennom årene spilte Garbarek på Høvikodden i besetninger med Fred Nøddelund, Eberhart Weber, Sheila Jordan, Maurice Weddington, Jack Reilly, Jan Erik Vold, samt med sine egne trioer, kvartetter og kvintetter. Garbarek og Finnerud skulle også stå på scenen sammen på Høvikodden. I en konsert/happening kalt Samklang! i februar 1971 spilte Jan Garbarek Kvintett og Svein Finnerud Trio sammen i over 7 timer. Konserten, som er det eneste samarbeidet mellom disse pionerene, inkluderte kostymer, hypping bruk av ergometersykler samt nedslipp av 3000 erter på publikum som avslutning av konserten.
Munch-museet og musikken
Svein Finnerud Trio på Munchmuseet
Munch-museet på Tøyen i Oslo ble åpnet i 1963, til hundreårs feiringen av Edvard Munchs fødsel. Bygningen, som ble tegnet av arkitektene Gunnar Fougner og Einar Myklebust, inkluderte utstillingssaler, en kino og en stor konsertsal med et Steinway flygel. Og hvor det står et Steinway flygel dukker det raskt opp konsertarrangører. Fra åpningen i 1963 begynte både Ny Musikk og Norsk Jazzforum å arrangere hyppige konserter ved museet. Det er vanskelig å forestille seg dette om man besøker Munch-museet i dag, da selve konsertsalen har vært stengt i lang tid for restaurering av malerier og omfattende sikkerhetstiltak har satt sine spor. Men Munch-museet huset de første årene en bråte med konserter hvor trommeslagere holdt stikkene 3 centimeter unna Munch sine malerier. Til de som restaurerer maleriene «Solen» og «Mader Alma» i disse dager; om dere finner små hull i bildene, så er det bare å ringe Jon Christensen!
Navn som Bill Evans Trio, Dream, Bjørn Fongaard, Svein Finnerud Trio, Earl Wilson, Arne Nordheim, Jan Garbarek og Karin Krog opptrådte alle på Tøyen. Utover 60-tallet var museet hjem for noen av de mest banebrytende happenings i Norge, blant annet verket «Abstraction 1» av Kjell Skyllstad, kanskje det mest komplette forsøket på å skape en happening i Norge. «Abstraction 1» var en type gesamtkunstwerk som skulle sammensmelte absolutt alle kunstformer i en gryte og inneholdt dans, filmprojeksjon, action-painting, lysshow, resitasjon av John Cage sine skrifter, alt innsvøpt i live frijazz spilt av Svein Finnerud Trio.
