19.09.2014

Norsk jazz - hva er det?

Radka Toneff (Foto: Nils Maudal/Svein Christiansen)

Denne uka er det kampanje på NRK P2. All musikk skal være norsk i betydningen skrevet av norske komponister.

Selv om jeg Rundt midnatt skryter av et program utenfor musikkpolitiets kontroll, så er det den minste kunst å føye seg inn under et slikt ”direktiv”.

De første norske jazzbandene spilte nesten utelukkende musikk fra jazzens krybber i New Orleans, Kansas City, Chicago, New York o.s.v. Noen Grieg-komposisjoner snek seg riktignok inn i repertoaret til blant andre John Kirby på 1930-tallet, men det var først under krigen at låtskrivinga skjøt litt fart innen norsk jazz.

Illegal jazz

Bjørn Johansen spiller for sønnen Henrik (Foto: Bjørn Petersen/Norsk Jazzarkiv)

Bjørn Johansen spiller for sønnen Henrik

Foto: Bjørn Petersen/Norsk Jazzarkiv

Både de tyske okkupantenes uttalte motvilje mot engelskspråklige titler, inndragningen av radioene, og forsamlings- og (det offentlige) danseforbudet bidro til dette. Jazzmusikantene trakk inn i den private og til dels illegale sfære, og både improvisasjon og låtskriving fikk seg et puff framover.

”Norsk-ukas” utgave av Rundt midnatt begynner med et spor hentet fra den eminente saksofonisten Bjørn Johansens plate Dear Henrik fra 1986. Plata, som er tilegnet sønnen Henrik, består utelukkende av Bjørn Johansens egne komposisjoner. Slike plater var sjeldne så seint som på 1980-tallet, selv om Johansen langt fra var alene om å skrive norsk jazzmusikk.

Egne låter

De siste tjue årene har situasjonen vært en helt annen. Norske plateartister bruker i hovedsak originale komposisjoner, evt krydret med et par standarder eller cover-låter fra pop’ens verden. Slik er det også med strømmen av nye vokalister: Først kommer det en plate med standard-tolkninger, så er det full fart med eget låtmateriale. Ikke alt tåler tidens tann, men det er gullkorn innimellom. Slik var det vel også før? Hvor mange komposisjoner ble skrevet for hver standard som satte seg fast i det kollektive minnet?

Hevder seg internasjonalt

Norsk jazz har lenge hevdet seg internasjonalt på et høyt nivå. I sommer skrev Jazznytt at nå var tiden kommet for å glemme Jan Garbareks Belonging-kvartett, for nå har vi fått Mats Eilertsen. Vel, vi makter vel å leve med dem begge. Og det som ligger i mellom.

Jan Garbarek (Foto: AbsoluteBeginnr)

Spillelista

Her er spillelista for midnattstimen lørdag:


• Bjørn Johansen – NW – New Waltz (Dear Henrik) 1986
• Radka Toneff – It Don’t Come Easy (It Don’t Come Easy) 1979
• Daniel Herskedal – Avignon (City Stories) 2010
• Mats Eilertsen – Further Float (Radio Yonder) 2008
• Mal Waldron – The Way You Look Tonight (Sextets With John Coltrane) 1957 – forrige konkurranse
• Ingar Kristiansen & Torstein Ellingsen – The Way You Look Tonight (The Sinatra Songbook) 2001
• Kjell Karlsen Big Band - ?? – helnorsk I ukas lytterkonkurranse
• Kjell Eriksen – Dialog Blues (Kjell Eriksen Septett + Jazzådu) 2008
• Bjarne Nerem & Lars Sjösten – Lesterday (How Long Has This Been Going On) 1971
• Frank Ottersen – Frankie’s signatur (Sigarett Stomp – Jazz i Norge 1940 – 1950) 1943
• Helle Brunvoll & Hallvard Kausland – Lattitude (In Our House) 2008
• Terje Gewelt – Looking Back (Azure) 2010

Ukas lenke er Bård Tufte Johansen og Harald Eias herlige harselas Norsk jazz sin historie