Hopp til innhold

Jazz og fotball i Sør-Afrika

Da ”det utvidete kulturbegrep” ble lansert på 1970-tallet ble vi innpodet at idrett var like fint og verdifullt som andre kulturuttrykk. Men er det det?

Jan Ditlev Hansen
Foto: Yngve Olsen Sæbbe / Margbok

Trodde vi på det den gang og er det slik i dag? Neppe. Det er fortsatt ”finkulturen” som har definisjonsmakten, og i ytterkanten av den finkulturelle sfære er det en liten jazz-nisje.

Lidenskap

Fotball og annen idrett er derimot i en annen divisjon, til tross for store investeringer og omfavnelse fra de brede lag av folket. Eller kanskje nettopp derfor? Selvsagt har jeg noen jazzvenner som deler min lidenskapelige interesse for fotball. Jeg kjenner til og med to andre jazzjournalister som ikke skjemmes over sin fotballglede. Men langt de fleste jazzfolkene stirrer tomt på meg, hvis jeg bringer fotball på banen, bokstavelig talt.

Jazzlandet

Det gjør meg ingen ting. Jeg vil fortsatt dyrke min glede over både fotball og jazz. Derfor skulle jeg gjerne ha vært i Sør-Afrika de neste ukene. For jeg er sikker på at det blir et strålende mesterskap, og jeg håper at mange av de tilreisende benytter sjansen til å få med seg noe av landets musikkliv, inklusive jazz. For Sør-Afrika er et jazzland, det utvilsomt fremste i Afrika og i ”den tredje verden” for øvrig.

Klubber og plater

I denne utgaven av Rundt midnatt velger jeg derfor å spille en del sørafrikansk jazz. De av dere som skal feriere der bør søke opp jazzklubber. Det finnes flere av dem både i Cape Town og Johannesburg, og sikkert også i andre storbyer som Durban. På V&A Waterfront (Victoria & Albert) i Cape Town er det dessuten en utrolig bra plateforretning, der du får det meste av sørafrikansk og internasjonal jazz (husker ikke navnet, men det er i en rød teglsteinsbygning omgitt av livlige uterestauranter og en utescene). I dette området ligger også The Green Dolphin Restaurant, der det er ”Live Jazz 8 Nights A Week”!

Jazz og politikk

Det finnes også mye litteratur om jazzens historie og politiske rolle i Sør-Afrika. Jeg anbefaler Gwen Ansell’s ”Soweto Blues. Jazz, Popular Music & Politics in South Africa”. Det er utgitt en egen CD knyttet til boka.

Spillelista:


• Duke Ellington – In A Mellotone (Never No Lament) 1940
• Alvin Dyers – Madiba (Cape Town Jazz) 2004
• Voice (fra Johannesburg) – Sculleru Department (Soweto Blues) 2003
• Tribe w/ Buddy Wells – Sum of Times (Jazz Impressions at The Green Dolphin) 2002
• Rosemary Clooney – But Beautiful (Rosie Sings Bing) 1978
• Terje Gewelt & Staffan William-Olsson – Vi skal ikkje sova bort sumarnatta (Azur) 2010
• Miles Davis - ?? – en filmtittel som Miles senere gjorde til en jazzstandard – ukas lytterkonkurranse
• Lester Young & The Kansas City Five – I Never Knew (From Spirituals to Swing) 1938
• Monica Zetterlund & Bernt Rosengren – Som et andetag (Varsamt) 1991
• Union Rhythm Kings – At The Jazz Band Ball (A Hot Reunion) 2008
• Miriam Makeba – Amampondo (Live at Bern’s Salonger, Stockholm) 1966 Live
• Jonas Gwangwa – Shebeen (Flowers of the Nation) 2001


Ukas lenke er en jazz & fotball-video. Like vakkert begge deler.

Jazz og fotball

God helg fra Jan Ditlev

  • Rundt midnatt på P2 lørdag 23:03, og på NRK Jazz søndag 23:03 og onsdag 09:03, 15:03 og 21:03
  • Hør NRK Jazz døgnet rundt på DAB Radio, på Riks-TV/bakkenettet eller på vår nettradio.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober