Hopp til innhold

Comeback for Bjørklund

Ved 30-års jubileet for hans livsverk, Jazzlinja i Trondheim, gjør Terje Bjørklund comeback som jazzpianist!

Terje Bjørklund
Foto: Erling Wicklund / NRK

Hør hele verket! (Jazzklubben sender bare et utdrag)

På 1960-tallet spilte Terje Bjørklund med Jan Garbarek og Karin Krog, han var med og fikk Spellemannprisen for Bjørn Alterhaugs ”Moments” i 1979 og Thorgeir Stubøs ”Notice” i 1981. Han skrev Norges første lærebok i improvisasjon, og i 1983 ble han hedret med norsk jazz’ høyeste utmerkelse – ”Buddy-statuetten”. Siden da har han konsentrert seg om orkesterkomposisjon, og er akkurat nå i ferd med å legge siste hånd på en fiolinkonsert.

Narvik var akkurat som New York!

Terje Bjørkund (f. 1945) kommer fra en musikalsk familie i Narvik, der det alltid ble spilt jazz og dansemusikk. Bestemors lysekrone måtte skrues ned når det svingte som mest i det Bjørklundske hus. Musikkmiljøet, og den internasjonale malmhavna, bidro til at Narvik var jazzbyen i nord på 1950- og 1960-tallet. ”Vi hadde jo nummererte gater, akkurat som i New York, og selv gumla vi muffins, drakk kaffe og spelte jazz,” ler Bjørklund.

Jazzens ”Mjølner”

Fotballinteresserte vil vite at Mjølner var byens stolthet – det første laget fra Nord-Norge som spilte i den landsdekkende Hovedserien. Et lokalt jazzband gjorde seg også verdige til hedersbetegnelsen ”Jazzens Mjølner”: Trombonist Viggo Hansen, gitarist Thorgeir Stubø, pianist Terje Bjørklund, bassist Svein Haugen og trommeslager og Reidar Knutsen.

”Nordnorsken” i Oslo

I 1963 dro Bjørklund til Oslo og bodde på Nordnorsk Studenthjem. ”Nordnorsken” var den gang et av hovedstadens mest pregnante jazzmiljø. Og ikke bare nordlendinger, også en relativt ukjent Jan Garbarek kom på døra og spurte om å få spille. Terje Bjørklund følte han i disse årene kom til dekket bord, og spilte blant annet med Garbarek, Karin Krog og en rekke tilreisende solister.

”Jazzlinja” en jomfrufødsel

Da Musikkonservatoriet startet i Trondheim i 1973 ble Bjørklund ansatt, men i søknaden underslo han at han var jazzmusiker. Miljøet var sterkt konservativt, og preget av organistene i Nidarosdomen. I samarbeid med statssekretær Halvdan Skar fikk han til et prøveprosjekt, og da dette i 1979 ble til det vi senere kjenner som ”Jazzlinja i Trondheim” husker han det som en ”jomfrufødsel”. Og han bør vite det, for Terje Bjørklund var jazzlinjas jordmor framfor noen.

Jubileumsverk

Bestillingsverket «The Wedding» markerte Jazzlinja NTNUs 30-årsjubileum på Dokkhuset i Trondheim med en behørig feiring av grunnlegger, pianist og komponist Terje Bjørklund, som her altså gjør comeback som jazzpianist. I tillegg til Trondheimsolistene har han valgt å ta med seg solister fra forskjellige epoker i Jazzlinja NTNUs historie.

JAZZKLUBBEN P2 søndag 10/1 kl. 22.05 og mandag 11/1 kl. 14.03

NRK Jazz også tirsdag 12/1 kl. 9.03, 15.03 og 21.03

Hør hele verket! (Jazzklubben sender bare et utdrag)

THE WEDDING av Terje Bjørklund

  • Kirsti Huke, vokal
  • Tore Brunborg, saksofon
  • Arve Henriksen, trompet
  • Nils Olav Johansen, gitar
  • Bergmund Skaslien, bratsj
  • Terje Bjørklund, piano
  • Jon Rune Strøm bass
  • Trond Kopperud - trommer
  • Trondheimsolistene, leder: Øyvind Gimse

Satser:
Yesterday song / Rameau song / Mellomspill / Grace, amazing / I tåke / Sarek song / Sample 1 / Ups and downs / Hymn / Sketches / Child, motherless / Celebration song / Kulu lele / Up and down strings

Opptak fra Dokkhuset under Trondheim Jazzfestival 2009.
Teknisk ansvarlig: Arild Eikeland og Torbjørn Bjerkan

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)