Saksofonisten Kjell Bartholsen er død, 71 år gammel. Han var et ikon for det beste i nordnorsk beboptradisjon, med sin "lokale variant av språket etter Parker".
Kjell Bartholsen ble født i Hammerfest 2.10.1938 og bodde der til rundt 1960. Han var sentral i byens første jazzmiljø, Klubb 44. Dette huskes enda for sitt ”cruise” til Stockholm i en Opel Olympia convertibel i 1959. Alle pengene gikk til noter, plater, Gröna Lund og kroger i Gamla Stan. Maten var medbragt spaghetti rett fra boksen, kun varmet av Bartholsens legendariske humor og treffsikre replikker.
Inspirert av Getz og Tubby Hayes
Kjell Bartholsen begynte å spille klarinett til dans, men gikk over på tenorsax, sterkt inspirert av Dexter Gordon, Wardell Grey og Stan Getz, og senere britiske Tubby Hayes og vår egen Bjørn Johansen. Han reiste med danseband rundt i Skandinavia, men slo seg for noen år ned i Oslo, der han var aktiv i mjljøet rundt Metropol. Han gikk på Musikkonservatoriet, og som svaksynt ble han også utdannet pianostemmer.
Et ikon for nordnorsk bebop
I 1968 flyttet han til Bodø, der han fra starten ble sentral i miljøet rundt en av landets fineste jazzklubber, Ad Lib. Han spilte med lokale musikere i Bodø, men var også med i Nordnorsk sekstett (aka Stubø/Bartholsen sekstett) som var på Vossajazz 1978. Han var med i det første Nordnorsk storband (1969) og spilte med egen kvartett i Molde (1974). I 1988 fikk Kjell slag og måtte legge saksofonen på hylla. Året etter var han den første som fikk nordnorsk jazz høyeste utmerkelse, Thorgeir Stubøs minnepris. Til 70-årsdagen i 2008 kom albumet Arctic Bird, som dokumenterer hans musikalske karriere gjennom en rekke fine opptak.
Foto: Cover/Tom Melby
Egen dialekt: Arctic Bird
I likhet med sin gode venn og medmusikant, Thorgeir Stubø, blir Kjell Bartholsen stående som et av de fremste ikon for det beste i den nordnorske beboptradisjonen. Kjell ble også tilkjent sin egen dialekt: ”Som rødvingetrosten – fuglen som lokalt utvikler sine egne sangstrofer – utviklet Kjell sin lokale variant av språket etter Parker” (Arctic Bird, turncd 14).
«En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.
Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.
Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».
Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.
– Nasjonaloperaens oppsetning av «Karmelittsøstrene» er et klart uttrykk for hvor høyt nivå det er på operakunsten her på berget, skriver musikkritiker Eystein Sandvik.
