Han er blitt kalt jazzmusikernes musiker. Alf Erling Kjellman tilhører legendene i norsk jazz, en instrumentalist, komponist og arrangør som alle samtidige utøvere kjenner, men som er nesten totalt ukjent av det store publikum. En eneste CD bærer hans navn: ”You’ll always need friends”. Alle komposisjoner og arrangementer bærer hans navn, men han spiller ikke selv! Gjennom et halvt århundre har Kjellman gitt lysende bisdrag til norsk jazz med komposisjoner og arrangementer, mens hans egne bidrag som solist og instrumentalist har ligget i den offentlige skyggen.
Dagens oppsiktsvekkende jazznyhet er derfor en CD med Kjellman selv i en utøvende rolle. For første gang er det mulig å lytte til Kjellmans egen spillestil fra et live-opptak i Nordic Hall under festspillene i Harstad i 1999. Det er en CD med navnet ”June 1999”, selvfølgelig signert AEK. Alle som har hørt Alf Erling spille i klubber (han har tilbrakt mye av sitt musikerliv på mytisk omspundne, men nå nedlagte Club 7 i Oslo), på scener og for den saks skyld i dansehaller, har her en mulighet til å sikre seg et originalopptak av sjelden verdi.
Alf Erling Kjellman rager på topp blant norske saksofonister, og det er en gåte hvordan han gjennom alle år har greidd å unnslippe offentlig berømmelse utover kretsen av musikere og jazzelskere. Det meste kan spores tilbake til hans egen personlighet. Kjellman skyr offentlighet. Hans nesten mytiske og til tider kaotiske livsstil, overgås bare av hans kresne krav til egne prestasjoner. Flere ganger har arrangører, orkestre og studioer opplevd at Kjellman har forlatt opptakene fordi han ikke syntes det var bra nok. Som ingen annen musiker har han latt det uoppnåelige bli det bestes fiende.
Alf Erlings musikerkarriere kan spores tilbake til 1954-55, da fire gymnasiaster i Tromsø bestemte seg for å lage sitt eget band, ”Swinging Quartet”. Kvartetten ble oppløst i 1957, og etter et par år med tilfeldige jobber i Tromsø, emigrerte Kjellman til Oslo der han i 1960 ble med i Kjell Karlsens storband, og allerede den gang skrev arrangementer for bandet, 22 år gammel! Da Club 7 åpnet sine dører i februar 1963, var Kjellman på pletten, og årene som kom ble både musikalsk og sosialt en berg-og-dal-bane. I disse årene spilte han sammen med hele aristokratiet av norsk jazz: Arild Wikstrøm, Petter Holm, Ditlef Eckhoff, Ole Jacob Hansen, Hans Marius Stormoen, Earl ”Little Earl” Wilson, Knut Riisnæs, Tom Karlsen, Roy Hellvin, Jan Garbarek….
Slutten av 60-årene ble en down-periode, men fra 1971 var Kjellman tilbake med flere av musikerne jeg har nevnt, pluss en til: Ola Calmeyer. Frem til Olas død i 2003, vanket de to sammen på et utall av spillejobber, et musikalsk eventyr med to av Norges mest særpregede jazzpersonligheter, et turbulent samarbeid gjennom mer enn 30 år! Men også andre musikere kom og gikk: Christian Reim, Calle Neumann, Bernt Brinck-Johnsen med ”Jazz Alive” og mange andre. ”Swinging Quartet” dukket nostalgisk opp på et russejubileum i 1992, og etter dette tok Kjellmans aktive karriere som musiker et nytt oppsving. ”Tre Kokker” på Solli Plass var en av arenaene, men forsøket på å spille inn en CD måtte oppgis. Den ble utgitt med andre musikere, men, som nevnt, alt skrevet av Alf Erling Kjellman.
På slutten av 90-tallet opplevde Kjellman en av sine mest aktive perioder som musiker, nå med trombonisten Øystein Blix og et nordnorsk band med Kurt Samuelsen/Jan Gunnar Hoff på piano, Konrad Kaspersen på bass og Trond Sverre Hansen på trommer. Kvintetten turnerte i store deler av Norge og dette er besetningen på ”June 1999” der Kjellman for første gang kan høres i opptak!
17. januar 2008 runder Kjellman 70 år, og begivenheten feires på Skarven i Tromsø med en jam-session.
Bjørn Hansen