Bergens-saksofonisten Kjetil Møster er trolig en lykkelig mann som vil dele lykken med oss. Etter suksessrikt samarbeid med bl.a. Trondheim Jazzorkester og Melodi Grand Prix-elektrobandet Datarock fronter han nå kvartetten Møster! Og siden Kjetil Møster i en alder av 36 er blitt stolt far til vesle Edvard Lygre Møster, har han døpt sin nye CD med nettopp samme navn – Edvard Lygre Møster. Det dreier seg for øvrig om et konsertopptak fra desember 2011 da vesle Edvard trolig bare var et glimt i sin fars øye.
Energiutladninger
Skal vi dømme etter musikken, må guttungen være ekstremt energisk, utagerende og langt fra lydløs – kanskje snakker vi om et kolikkbarn? Musikalsk dreier det seg i hvert fall om energiutladninger i det helt store format. Enorme crescendoer gjennom musikalske transetilstander og ekstaser som varer - lenge. Nå er ikke Kjetil Møster alene i jazzhistorien om den slags, og ifølge pressemeldingen er da også hans erklærte mål «å ikle sin store helt John Coltranes formspråk og intensitet en moderne drakt».
Hvilken Coltrane?
Klarer han det? Tja, det spørs hvilke deler av Coltranemusikken vi sammenlikner med. 1950-tallets Coltrane har han tydeligvis bare gitt opp, for her er intet spor av Giant Steps-komponisten som sprengte og revolusjonerte jazzens harmonikk en gang for alle. Møsters akkorder er nemlig statiske og repetitive inntil besvimelse – slik også Coltranes var det mot slutten av karrieren på 60-tallet.
Kvartettbesetningen er Coltrane’sk nok – og tangentspiller Ståle Storløkkens energi gir unektelig tanker om hvordan pianist McCoy Tyner kunne vært, omplantet til vår tids elektroniske og rocka klangverden. På samme måte gjør trommeslager Kenneth Kapstads kok og trøkk ikke skam på arven etter salig Elvin Jones – det trommes heftig og mye.
Rått og vakkert
Men lar John Coltranes intensitet seg i det hele tatt seg løfte? Saksofonist Kjetil Møster jobber hardt, både på tenor og på den for Coltrane-stilen egentlig atypiske barytonsax. Han benytter til dels primitive elektroniske effekter på saxene, og flår demtil yttergrensene slik mesteren også gjorde. Stygt, aggressivt, rått, sprukkent og surt – men innimellom også vakkert og uttrykksfullt, før det uler og vrenger igjen som en brølende dampbåt ved avgang – kfr låta The Boat.
Lydtrøkk
Lydopptaket fra Nasjonal Jazzscene er passe ukontrollert med masser av lekkasjelyd fra høyttalere og monitorer som for så vidt gir en god illusjon av hvor smertefullt lydtrøkket må ha vært på konserten. Den forskremte, glisne og fjerne applausen sier sitt – hendene har vel hatt nok med å holde for ørene. Derfor er det fint å ha plata Møster! For selv å kunne sette volumet, konstatere at gamle Coltrane tåler dette også, og følge Kjetil Møster på ferden fra ham mot det ennå ikke helt uhørte.
Møster! Edvard Lygre Møster
Kjetil Møster, saxer/elektronikk
Ståle Storløkken, keyboards
Nikolai Eilertsen, elbass/elektronikk
Kenneth Kapstad, trommer
Hubro CD2527
