Johann Sebastian Bachs Goldbergvariasjoner har stått som den ukrenkeligste utfordring for verdens pianister gjennom drøye 270 år nå. Jazzhistorien er på sin side noe man kan lære seg og i beste fall føye seg inn i. Men den finske pianisten Iiro Rantala har mot nok til å skrive sin personlige jazzhistorie, og å bruke sine egne Goldbergimprovisasjoner som kapittelskillere. Det verste er at både Bach og jazzhistorien tåler det utmerket – med plata My history of jazz leverer Iiro Rantala en forfriskende musikalsk selvbiografi og en utfordrende tankestrek på tvers av genregrenser.
Briljant
Den nå 42-årige Rantala starter slik han gjorde som 6-årig pianoelev, med Bachs Aria i tenksomt tempo, etterfulgt av en notetro og briljant tolkning av Goldbergvariasjon nr 1. Men derfra stuper han til George Gershwins Liza i et vår tids svar på Teddy Wilson anno 1935. Ellington-repertoaret hører også med i Rantalas jazzhistorie når trioen utvides med den unge polske felevirtuos Adam Baldych, og så følger hyllester på rekke og rad: til pianojazzens rabulist Thelonious Monk, til den tyske komponist Kurt Weill i kombinasjon med USAs evige svinger Erroll Garner, men også Sveriges tenksomme lyriker Lars Gullin har sin plass blant Rantalas inspirasjonskilder.
Svinger så det suser
Innimellom er det originalkomposisjoner hvor den svenske bassist Lars Danielsson og den danske trommis Morten Lund også får kjørt seg. Men det er i Bach-mellomspillene at musikken når de store høyder. For Iiro Rantalas Goldberg-improvisasjoner svinger så det suser , og gamle fader Bach trives like storartet i frijazz-rytmikk som i opptempo samba-takt. For en idé, og for en gjennomføring! Moralen for all verdens jazzmusikere er klar: ikke bare jazzhistorien men hele musikkhistorien er din – det er faktisk bare å telle opp!
-
My history of jazz
Foto: ACT - Iro Rantala, piano
- Lars Danielsson, bass og cello
- Morten Lund, trommer
- Adam Baldych, fiolin
- ACT 9531-2
