Leonhard Seppala ble født i Skibotn i Troms i 1877, og ved århundreskiftet dro han til USA på jakt etter gull. Han reiste videre til Nome i Alaska, hvor han kom i kontakt med trekkhunder for første gang. Han ble fascinert, skaffet seg egne hunder, og fant ut at han hadde et enestående talent for hundekjøring. Snart vant han alle konkurransene han deltok i.
Serumløpet
Det var en spesiell begivenhet som gjorde Seppala berømt. I 1925 brøt det ut en difteriepidemi i Nome, og det var livsnødvendig med serum for å bekjempe sykdommen. Serumet ble fraktet over 1000 kilometer av en stafett av hundekjørere. Leonard Seppalas lag la bak seg den lengste strekningen – nesten 600 kilometer i ned mot 45 kuldegrader gjennom noen av de tøffeste delene av Alaskas villmark. Serumløpet er siden blitt kjent som ”The Great Race of Mercy”, og hvert år blir det minnet med det 1800 kilometer lange Iditarod-løpet fra Anchorage til Nome.
Ikke pisk eller kjeft
Seppala mente at hundesporten måtte få mer dyrevennlige regler. Han ble lagt merke til i miljøet, fordi han aldri brukte pisk, tvang eller kjeft på hundene. Han satte også sin ære i at alle hundene skulle være med til mål. Seppala jobbet mye med kennel- og avlsarbeid, og det var hans fortjeneste at sibirske huskier ble populære som trekkhunder. Hans mest kjente lederhund, Balto, har fått en statue i Central Park i New York, og det er laget bøker og filmer om den.
Seppalaløpet
Leonhard Seppala døde i 1967, nesten 90 år gammel. Det er reist et minnesmerke over ham i Skibotn. Det årlige Seppalaløpet i Norge er oppkalt etter ham. Seppala ble det første æresmedlemmet i Norsk Trekkhundforbund, og var æresgjest under de olympiske lekene i Squaw Valley i 1960.
Seppala var på besøk i hjemlandet i 1950. Hør samtalen Rolf Kirkvaag hadde med ham i november det året:
Hør programmet om verdens beste hundekjører her:
Hør også programmet på NRK Gull Mandag 6. februar
