Det populære spørreprogrammet gikk på luften første gang 26. august 1961. Gunnar Haarberg var programleder og kunne dele ut 10.000 kr til den som klarte å svare riktige på alle de åtte spørsmålene om et selvvalgt emne.
I Programbladet fra 1961 kan man lese:
"Hittil har det meldt seg om lag 100 deltakere. Emner fra sport, historie og geografi går igjen i størst utstrekning, men utvalget er ellers stort og mangfoldig og omfatter bl. a. så spesielle ting som fyrstikkesker og lokomotiver!"
Se utdrag fra sendingene fra 1962, Gunnar Haarberg ledet sendingene:
'Kvitt eller dobbelt' fra 1962
Med Guds hjelp
Fru Asta Erichsen i tenkeboksen - hun var den første som kunne innkassere 10.000 kroner.
Foto: Storløkken, Aage / SCANPIXDen første som kunne innkassere 10.000 kr for sin kunnskap var fru Asta Erichsen fra Kristiansand. Hun hadde emnet Bibelen.
VG skrev om henne 4. sept 1961, etter at andre program var sendt:
"Den sjarmerende fru Asta Erichsen, like lite tynget av stundens alvor som sist, sørget imidlertidig raskt for at "tragediene" ble oppveiet. Hun dreiet både publikum og 5000-kroners spørsmålet rundt lillefingeren.
Men nå er det store spørsmålet om fru Erichsen vil gå videre. Det beløpet hun nå har vunnet skulle strekke til for Persia-tur, slik at hun kan være tilstede ved sin sønns bryllup. På den annen side virker det ikke som noe spørsmål om en hvilken som helst bibelsk person er i stand til å stoppe henne. Fru Erichsen måtte be om betenkningstid."
Programleder Gunnar Haarberg ledet konkurransen i tre sesonger. I 1966 overtok Knut Bjørnsen programlederrollen og han ledet også programmet da det startet igjen i 1985. Da økte også pengepremien til 48.000.
Programmet Kvitt eller dobbelt var inspirert av det amerikanske programmet "The $64,000 Question" (1955-58), som igjen var basert på radioprogrammet "Take it or leave it". Og lurer du på opphavet til uttrykket "10.000-kroners spørsmålet", jo nettopp programmet Kvitt eller dobbelt.
