Med magen bar

1. juli 1946 prøvesprengte USA atombomben på Bikini-atollen og det var fra denne hendelsen ingeniøren og designeren Louis Réard hentet navnet til plagget Bikini. Han mente lanseringen av det nye badetøyet ville slå ned som en bombe.

I forbindelse med bikiniens 60-årsdag laget NRK denne reportasjen:

Det fantes allerede todelte badedrakter på markedet, men disse plaggene var ganske store og dekket så og si like mye som badedrakten. Réard fikk ideen til plagget da han så kvinner brette opp badetøyet for å få sol på større deler av kroppen. Bikinien bestod rett og slett av en bh-topp og underdelen var to trekantformede tøystykker holdt sammen av en snor. Réard gjorde bikinien så liten at den fikk plass i en fyrstikkeske, og senere sa han at en bikini ikke var en bikini så lenge du ikke kunne trekke den gjennom en giftering.

Første motevisning

5. juli 1946 skulle bikinien bli lansert under en motevisning på det offentlige badet Piscine Molitor i Paris. Ingen modeller våget å stille opp, så Réard endte opp med å leie inn Micheline Bernardini, en nakendanser på Casino de Paris. Aldri før hadde så mye kvinnehud blitt avdekket på en motevisning, og pressen gikk mann av huse for å få med seg den "lille" nyheten.

LES: Badedrakta er tilbake

LES: Cannes, sex og skandaler

Forbud i flere land

Men klesplagget skapte ikke bare entusiasme. I Spania, Portugal og Italia forbød man plagget, og Hollywood ble oppfordret til å ikke vise plagget i sine filmer.
Utover 50-tallet ble likevel badetøyet mer og mer populært, men det var først i 1953, da skuespilleren Brigitte Bardot viste seg i bikini på filmfestivalen i Cannes at det virkelig ble førstevalget på stranden.