Ulykken som ikke tar slutt

I et forsøk på å finne ut hva atomkraftverket i Tsjernobyl tåler, settes flere sikkerhetsprosedyrer, også nødkjølingssystemet, ut av funksjon. Natt til 26. april 1986 går eksperimentet fryktelig galt, og en serie eksplosjoner river kraftverket i filler.

Enorme utslipp

Eksplosjonene er så voldsomme at deler av reaktorbygningen faller sammen, taket blir blåst av og den brennende reaktorkjernen blir liggende åpen. 31 av de som arbeider på kraftverket dør umiddelbart, og enorme mengder radioaktivt materiale spres over området rundt kraftverket. Anslag vurderer utslippene til å være over 400 ganger det som ble utløst ved bombingen av Hiroshima.

Arne Bakke har laget dette programmet i forbindelse med at det 26. april er 25 år siden Tsjernobyl-ulykken. Programmet sendes også på NRK Gull mandag 25. april:

"Bio-roboter"

De neste dagene blir uvitende brannmenn og soldater sendt inn i området for å slukke brannene og hjelpe til med oppryddingen etter eksplosjonen. Utstyrt med spader blir tusenvis av vernepliktige satt til å rydde vekk radioaktivt materiale og dekke til den eksponerte reaktoren med en blanding av bly, leire og sand. Mange av dem uten beskyttelsesutstyr eller gassmasker. De får navnet "Likvidatorer" eller "Bio-roboter", og flere tusen av dem får i seg dødelige stråledoser i løpet av noen få sekunder.

I løpet av de neste månedene skal over en halv million unge mennesker gjøre sin innsats i det radioaktive helvetet som får navnet "den forbudte sonen":

Spres over Europa

Røykgassene fra det brennende kraftverket står over en kilometer opp i lufta, og i løpet av de 10 dagene brannene varer blir radioaktivt materiale spredd med vær og vind. Det meste faller ned i nærområdene, men de letteste partiklene blir sakte ført med vinden mot Finland, Sverige og Norge. Senere blir også store deler av Sentral-Europa og Storbritannia rammet av radioaktivt nedfall.

Holdes hemmelig

Innbyggerne i området rundt kraftverket blir etter flere dager evakuert, men myndighetene i Sovjetunionen sender ikke ut noen offisiell kunngjøring om hvor alvorlig ulykken er. I Kiev, bare noen mil unna, går livet sin vante gang mens strålingen er på sitt aller sterkeste.

Oppdages i Sverige

Resten av verden er også uvitende om hva som har skjedd. Helt til 28. april, da går alarmen ved Forsmark kjernekraftverk i Sverige. Det de først tror er en lekkasje fra en av deres egne reaktorer, blir sporet til anlegget i Tsjernobyl. Senere samme kveld melder Sovjetiske nyhetssendinger at det har vært en ulykke ved kraftverket, uten å nevne omfanget.

Vantro i Norge

I Norge blir nyheten mottatt med forvirring. Verken myndigheter eller vitenskapsfolk tror hendelsen kan være så alvorlig som det senere skal vise seg. Informasjonen som sendes ut de første ukene er mangelfull, motstridende og ofte feilaktige, og folk flest er lenge i villrede om konsekvensene av ulykken. I dagene etter eksplosjonen blåser vinden mot Norge, og mye nedbør fører til mye radioaktivt nedfall. Særlig Valdres, Gudbrandsdalen, Trøndelag og sørlige deler av Nordland blir hardt rammet. Etter hvert blir det iverksatt en rekke tiltak for å begrense stråledosene til befolkningen, det advares mot å spise kjøtt og fisk fra de berørte områdene og store mengder matvarer med for høye stråleverdier blir destruert.

Fremdeles påvirket

Et kvart århundre etter Tsjernobyl er Norge fremdeles påvirket av det som skjedde. Beregninger fra Statens Strålevern anslår at det i en 50-års periode etter Tsjernobyl vil komme 100 - 500 ekstra krefttilfeller som en følge av ulykken. Kjøtt fra deler av Norge har fremdeles så høye stråleverdier at det frarådes å spise store mengder av det. I 2010 betalte staten ut omtrent 2,5 millioner kroner i kompensasjon til bønder som har utgifter i forbindelse med radioaktiv stråling. Siden 1986 har ulykken kostet Norge over 650 millioner kroner.

Les: Tsjernobyl har kostet Norge 650 millioner

Les: Radioaktiv sau- 25 år etter

Stenges i år 2000

En sone på rundt 30 kilometer rundt kraftverket ble evakuert i 1986, og er fremdeles stengt for bosetting. Over 6000 arbeidere fortsatte å jobbe ved Tsjernobyl frem til 15. desember 2000, da anlegget ble stengt for godt. Over 15 000 mennesker mistet livet i forbindelse med selve ulykken og opprenskningsarbeidet etterpå. Rundt 3,5 millioner blitt syke av den radioaktive forurensningen, en tredjedel av dem barn.

Les: Tsjernobyl stengt for godt

Ny katastrofe?

Reaktor IV er i dag kapslet inn i en betongsarkofag for å hindre ytterligere spredning av radioaktivt materiale. Inne i sarkofagen ligger det rundt 150-200 tonn brenselsstaver, murblokker og flytende stein som vil fortsette å være radioaktiv i anslagsvis 100 000 år. Tilstanden på sarkofagen er dårlig, og forskere frykter en ny ulykke.