Hopp til innhold

Mellomvalg i USA

Valget i USA er historie. Arne Bakke tar et tilbakeblikk på tidligere valg, og spør seg også om hva som vil skje frem mot presidentvalget om to år.

Capitol Hill
Foto: EVAN VUCCI / AP

Det amerikanske mellomvalget er over, og beskjeden fra amerikanske velgere var klar: President Barack Obama må endre kurs.

President Barack Obama
Foto: LARRY DOWNING / Reuters

Her kan du høre Arne Bakkes temaprogram om valg i USA.

Ny kurs

Republikanerne vant kontrollen over Representantenes Hus. Og selv om Obama beholdt flertallet i Senatet, klarte han ikke å gjenskape entusiasmen fra presidentvalget i 2008. Dette betyr at presidenten blir nødt til manøvrere på en annen måte, og kanskje legge flere lovforslag døde.

Nedturer

Obamas situasjon er ikke unik. Historien viser at de fleste presidentene opplever en nedtur i mellomvalgene. I 12 av 17 valg til siden 1942 gikk presidentens parti tilbake både i Representantenes Hus og Senatet. Bare ved fire ganger – i 1902, 1934, 1998 og 2002 – har presidentens parti klart å øke opplutningen i kongressen.

Lewinsky-saken

Monica Lewinsky
Foto: DAN LOH / AP

Et av de store stridsspørsmålene som preget valget i 1998 var Lewinsky-saken. Monica Lewinsky kom i medienes søkelys fordi hun hadde hatt et seksuelt forhold til Bill Clinton mens hun arbeidet i Det Hvite Hus. Men det viste seg at Lewinsky-saken og en mulig riksrett ikke hadde svekket presidentens autoritet.

Les: Hillarys hjerte knust

Kampen mot terror

Bush på Ground Zero
Foto: WIN MCNAMEE / REUTERS

George Bush jr. ble valgt til guvernør i Florida i 1998, og de som spådde at han kunne nå Det Hvite Hus i presidentvalget to år senere fikk rett. Han vant en omstridt seier over demokratenes Al Gore. Så kom 11. september, og kampen mot terrorismen ble satt høyt på presidentens agenda. I mellomvalget året etter klarte en republikansk president noe så sjeldent som å øke oppslutningen i et mellomvalg.

Bush i fritt fall

Ved kongressvalget fire år seinere ble mye snudd på hodet. Oppslutningen om president Bush var i fritt fall, blant annet på grunn av Irak-krigen og den skyhøye bensinprisen. Demokratenes nye majoritetsleder i Senatet, Harry Reid møtte tilhengerne sine med et klart budskap om endringer i amerikansk politikk.

Tea Party

Tea Party
Foto: RICK WILKING / Reuters

Demokratene beholdt grepet under presidentvalget for to år siden, da Barack Obama ble valgt til president. Så var spørsmålet: Ville partiet klare å holde skansen under høstens valg? Republikanerne og Tea-Party-bevegelsen hamret løs på presidenten og mente han hadde gått for langt i sin reformiver. Det gikk som det måtte gå - dårlige økonomiske tider bidro til at mange som tidligere støttet demokratene nå valgte annerledes.