Hopp til innhold

Grand Prix-sirkusets første år

20. februar 1960 fikk Norge den første smak av Grand Prix-sirkuset: Den første norske finalen ble arrangert og ble sendt både i radio og i prøvesending på fjernsynet.

Norges første deltaker i Melodi Grand Prix
Foto: AP

Vinnersangen Voi Voi var forhåndsfavoritt, både "fordi melodien er god, fordi den har norsk farge og fordi den gir muligheter for fin utnyttelse av kostymer - den kan med hell presenteres av en norsk pike i kledelig samedrakt" (VG 17.2.1960).

Melodien i fokus

Voi Voi ble sunget av Nora Brockstedt i finalen, men det var melodien og ikke artisten som sto i søkelyset i 1960. Inger Jacobsen presenterte sangen i semifinalen, men NRK presiserte at det slett ikke var avgjort hvem som skulle få reise til London og representere Norge.

Nora Brockstedt MGP 1960
Foto: Scanpix

Se video: Nora Brockstedt fremfører Voi Voi i 1960


Det ble Nora Brockstedt som fikk synge Voi Voi i den internasjonale finalen 29. mars i London, og fikk en god fjerdeplass.

Grand Prix 1966
Foto: Johnny Berg / Scanpix

Flinke småpiker: Kirsti Sparboe og Wenche Myhre

I 1966 var det fortsatt fokus på melodien og ikke utøveren, og det ble avgjort sent hvem som skulle fremføre sangene. Musikalsk leder Egil Monn-Iversen, uttalte før finalen at det ville "være hyggelig om en av melodiene passet til Åse Klevelands særegne stil". Men valget var vanskelig, som han sa: "Ellers har vi jo mange flinke småpiker som bør kunne komme i betraktning, Wenche Myhre, Kirsti Sparboe, Grynet Molvig".

To melodier hver


Løsningen i 1966 ble at fem utøvere sang to melodier hver. Så hver av de fem finalesangene ble presentert i to forskjellige versjoner: én i enklest mulig form og én med kringkastingsorkesteret.

Åse Kleveland i MGP 1966
Foto: Scanpix

Video: Åse Kleveland fremfører Intet er nytt under solen

Artist Grynet Molvig unden den norske Melodi Grand Prix konkurransen.
Foto: Scanpix / Scanpix

Video: Grynet Molvig fremfører Intet er nytt under solen

Vinnersangen Intet er nytt under solen ble sunget av både Åse Kleveland og Grynet Molvig. Molvig vant den norske finalen, men det var Åse Kleveland som fikk æren av å presentere sangen i den internasjonale finalen.

De refusertes Grand Prix


"Det kan bli de selsomste ting man får høre" uttalte også Egil Monn-Iversen. Han snakket om den varierende kvaliteten på de 330 melodiene som var sendt inn til konkurransen. I 1966 ble den norske finalen etterfulgt av tv-programmet: Tema med variasjoner - De refusertes Melodi Grand Prix, hvor ti melodier som ikke hadde nådd finalen ble presentert. Målet var å vise hvor mye eiendommelig musikk juryen hadde å velge mellom, og imøtekomme den årlige kritikken om det virkelig var de beste melodiene som nådde finalen.