Da den franske kolonimakten i 1954 ble kastet ut av Vietnam ble landet delt i et kommunistisk Nord-Vietnam og et vestligstøttet regime i sør. USA fryktet at en nordvietnamesisk seier også i sør ville bli starten på en kommunistisk erobring av hele Sørøst-Asia, og startet en voldsom militær oppbygging i Sør- Vietnam.
USA inn i krigen
I 1961 sendte President John F. Kennedy de første amerikanske mannskapene til Vietnam. I første omgang rådgivere og instruktører, men etter som tiden gikk skulle disse få en stadig mer aktiv rolle i selve kampene. Fra 1965 deltok amerikanske styrker direkte i krigen mot Nord-Vietnam og den kommunistiske geriljaen i sør, Vietcong. Da kampene var som hardest på slutten av 60-tallet hadde USA over en halv million soldater i landet.
De amerikanske styrkene ble trukket inn i en utmattelseskrig der det ble tydelig at en militær seier ikke var mulig. Tapene av soldater økte, og det vokste frem en sterk motstand mot krigen i USA.
Slutten
USAs mektige krigsmaskin måtte til slutt gi tapt for Nord-Vietnams geriljakrig, og 29. april 1975 ble de siste amerikanske marinesoldatene evakuert fra USAs ambassade i Saigon. Bare noen timer senere rullet de første nordvietnamesiske stridsvognene inn i byens gater og tok kontroll over den sørvietnamesiske hovedstaden.
Millioner døde
Vietnamkrigen ble et enormt nederlag for USA. Aldri før hadde verdens mektigste supermakt tapt en krig. Fra de første marinesoldatene landet på strendene i Da Nang i 1965 til den ydmykende evakueringen fra ambassadetaket 10 år senere hadde nesten 60 000 soldater mistet livet.
De vietnamesiske tapene var kolossale, og det blir anslått at minst to millioner sivile og over en million vietnamesiske soldater mistet livet i krigen. Ueksploderte landminer og bomber, kjemikalier og andre ettervirkninger har krevd flere titusener døde og skadde siden krigen sluttet.