SPØRSMÅL FRA NORA

Kan du fortelle litt mer om på hvilken måte dypvannsdannelsen er i endring? Hva eksakt er det med bre-smeltingen som "ødelegger" dypvannsdannelsen? Hadley-senter spår at èn av dypvannsdannelsene som driver Golfstrømmen vil forsvinne, hvordan kan en havstrøm plutselig stoppe opp?

SVAR FRA HELGE DRANGE

På den nordlige halvkule er Grønlandshavet og Labradorhavet de viktigste kildene til dypvann. I tillegg blir dypvann dannet i noen områder ved Antarktis. Det er svært vanskelig og det krever store ressurser å observere dypvannsdannelse. I ettertid er dypvannsdannelse ganske lett å identifisere da dypvannet vil bli tilført egenskapene til de vannmassene som tok del ib blandingen, inkludert overflatevannet. Til dette bruker forskerne målinger av salt og temperatur, samt sporstoff som f.eks. klorfluorkarbonene CFC-11 og CFC-12 som kommer fra atmosfæren og blir absorbert av havets overflatevann. På denne måten er vi sikre på at dypvannsdannelse ikke har funnet sted i

Grønlandshavet over de siste 15 år, men at dypvannsdannelse fant sted iLabradorhavet tidlig på 90-tallet.

Skal en få til dypvannsdannelse må overflatevannet være tyngre enn de underliggende vannmasser. Dette kan skje ved at overflatevannet blir nedkjølt (dette økter vannets tetthet), og/eller at saltholdigheten er tilstrekkelig høy (ferskvann veier omlag 1000 kg pr kubikkmeter, mens sjøvannets tyngde ligger omkring 1025 kg pr kubikkmeter, og forskjellen skyldes havvannets oppløste salter). I Grønlandshavet har ikke overflatevannets saltholdighet vært høy nok til å få generert dypvannsdannelse siste 15 år, mens særdeles sterk nedkjøling av overflatevannet (pluss tilstrekkelig høy saltholdighet) gjorde at dypvannsdannelsen fant sted i Labradorhavet.

Ettersom drivhuseffekten forsterkes og overflatetemperaturen øker, forventer vi økt fordampning ved lavere breddegrader og økt nedbør ved høye breddegrader. I tillegg vil gradvis havis og landis smelte. Dette (økt nedbør, pluss gradvis smelting av havis og landis) vil føre til at ekstra ferskvann blir tilført overflatevannet ved høye breddegrader. Dette kan føre til at dypvannsdannelsen stopper opp - i alle fall for en periode. Det som

er spesielt med avsmelting av landis er det store volumet ferskvann som er opplagret i breer.

Hadley-senter modellen indikerer at dypvannsdannelsen i Labradorhavet stopper opp i et framtidig klima. Dette skyldes at de dype (og tunge) vannmassene som strømmer sørover mellom Grønland og Skotland blir gradvis lettere (grunnet oppvarming av overflatevannet) ettersom drivhuseffekten øker. I dagens klima strømmer disse dype og tunge vannmassene sør om Grønland, rundt Labradorhavet som en randstrøm, og videre sørover i Atlanterhavet. Når vannmassene som kommer fra nord blir lettere, reduseres tettetsforskjellen mellom randstrømmen og vannmassene sentralt i Labradorhavet, og til slutt bryter sirkulasjonen - slik vi i dag kjenner den - sammen. Dette fører også til at dypvannsdannelsen opphører i Labradorhavet.

Avslutningsvis bør det bemerkes at overflatevannets saltholdighet vil øke ettersom fordampningen øker ved lave breddegrader. Siden det er vannmassene ved lavere breddegrader som er kilden til den nord-Atlantiske drift (dvs., forlengelsen av Golfstrømsystemet), kan dette være en mekanisme som oppveier effekten av økt ferskvannstilførsel ved høye breddegrader. Dette er grunnen til at en modellsimulering foretatt ved Max-Planck-Instituttet i Hamburg ikke viser redusert intensitet av den nord-Atlantiske drift ettersom drivhuseffekten øker. Det er derfor ennå for tidlig å si noe sikkert om hva som vil skje med våre nære havområder ettersom drivhuseffekten øker.

____________________________________________________

SPØRSMÅL FRA JØRGEN LØVLAND

Såvidt jeg oppfattet programet er havisen rundt Nordpolen i ferd med smelte, den synker i tykkelse og omfang. Enda mer skremmende er det hvis breene på Grønland minker, hvilket det vel ble sagt i programmet at de gjør.

Spørsmålet mitt er om man har noen modell (som er rimelig akseptert) I dag for hva som vil skje i Polhavet fremover, og hvordan det vil påvirke klimaet i verden?

Foreløpig merker vi mest oppvarmingen og virkninger av den. Hvis dypvannsdannelsen stopper opp, vil det få store virkninger videre, og ikke bare i nordområdene formodentlig. Men vil f.eks. en stopp i Golfstrømmen nordover, som forventes å gi oss klima som Alaska kanskje, samtidig stoppe smeltingen av breene på Grønland? Hva skjer med den

globale hav-sirkulasjonen hvis en mister dypvannsdannelsen i nord? Og hvordan påvirker det klimaet igjen mon tro?

SVAR FRA HELGE DRANGE

Total utbredelse av havis i nord har blitt redusert med ca. 6% over de siste 20 år, mens den tykkere flerårsisen (som har overlevd en smeltesesong) har blitt redusert med ca. 14% over samme tidsperiode. Det er også observasjoner som viser redusert istykkelse, men tallene varierer her noe.

Det er også endringer når det gjelder is på land. Generelt er det smelting av breer verden over (breene vest på Vestlandet utgjør et unntak her grunnet de store nedbørsmengdene vi hadde år etter år på 80- og 90-tallet). Det er også endringer av istykkelsen på Grønland, og en antar at ferskvannsavrenningen vil ligge på 0.003 millioner kubikkmeter ferskvann pr sekund pr grad økning av lufttemperaturen.

Havis er inkludert i alle globale klimamodeller. Kvaliteten på den simulerte isutbredelsen og tykkelsen er så som så. Noen modeller gjør en god jobb, mens andre modeller har problemer. Basert på modellkjøringene er det et robust resultat at isen i Arktis gradvis vil smelte. Dette skyldes den sterke temperaturøkningen over høye nordlige breddegrader. Noen modeller viser et tilnærmet isfritt Arktis i september (når isutbredelsen er minst) om 60 år, mens andre modeller viser en halvering av utbredelsen over samme tidsperiode. Det er i dag umulig å forutsi hva som vil skje med isen i Arktis bortsett fra

at den vil gradvis smelte.

Det bør her bemerkes at det er ikke sannsynlig at den nord-Atlantiske strøm vil stoppe opp i løpet av de neste 100 år. Det er mulig at styrken av denne strømmen vil svekkes, men dette er heller ikke sikkert. Uansett - i alle fall basert på eksisterende klimakjøringer - vil den globale oppvarmingen være sterkere enn (evt.) redusert varmetransport knyttet til den nord-Atlantiske strøm.

Skulle den nord-Atlantiske strøm stoppe opp (eller endre karakter i betydelig grad), vil dette kunne få betydning for den globale, storstilte havsirkulasjonen på fra flere 100 til 1000 år. Jeg kjenner ikke godt nok til de globale klimatologiske konsekvensene av dette, men de kan være store da havstrømmene utgjør en betydelig transportvei av varme fra lave til høye breddegrader slik vi kjenner klimasystemet i dag.

____________________________________________________

SPØRSMÅL FRA JAN ERIK KITTILSEN

Vil ikke en ny istid starte opp igjen Golfstrømmen? Problemet nå er jo at isen smelter og dermed svekker strømmen.

SVAR FRA EYSTEIN JANSEN

Eystein Jansen

Under istidene var Golfstrømsystemet svekket, og perioder nesten skrudd av. Det var en serie med ustabiliteter mellom varmt og kaldt. Årsakene vet vi ikke nok om, men de skyldes ihvertfall delvis at dypvannsdannelsen var ustabil. Denne typen sprang fra en varm til en kald tilstand og tilbake igjen i løpet av noen få tiår, mens de kalde periodene kunne vare ca. 1000 år. Så det skal en del til for å nå tilbake igjen til utgangspunktet når denne prosessen først settes i gang.

____________________________________________________

SPØRSMÅL FRA KAI GRØNVIK

Har hørt (lest) at Golfstrømmen har delt seg i to armer utenfor norskekysten. Stemmer dette og hvilken betydning vil dette eventuelt ha for klimatet i de forskjellige deler av landet?

SVAR FRA EYSTEIN JANSEN

Det er rett at den deler seg i to, med en vestlig forgrening og en hovedstrøm som ligger lengre øst langs kanten av kontinentalsokkelen. For klimaet her spiller ikke dette så stor

rolle. Med den typen vær vi har hatt de siste par tiårene med sterkere lavtrykk og mer vind, styrkes den østlige forgreningen og den varme strømmen ligger nærmere land. Mer varme pumpes inn i Barentshavet og Polhavet, slik det også ble nevnt i TV-programmet, så det kan ha en virkning særlig i Polhavet.

____________________________________________________

KOMMENTAR FRA SIVERT SÆTERBØ

Igjen har jeg tittet på Schrødingers Katt, der dommedagsproffetier om klimaendringer blir fremsatt som langt på vei sannheter.

Jeg begynner å bli frustert over de såkalte matematiske modellene som liksom skal vise et fremtidig klima, og andre forskeres tankeeksperiment inn i fremtiden.

For det første er denne forskningen useriøs og helt verdiløs, for det andre ser det ut som om at forskerne nekter å forstå at dette er mye mere omfattende enn hva de vil innrømme.

El Nino er ikke årsaken til noe klimavariasjoner, få det helt klart. Det er de mekanismene som frembringer denne strømningsendringen, som er årsaken. Kan vi bli enige om det ?

Samme hvor mye dere graver i myrer, og henter opp sedimentprøver i fra havet, måler og herjer, er dere like langt unna årsakene, og mekanismene.

Så lenge dere forskere ikke er i stand til å se og innrømme dette, vil dere fortsette med denne langt på vei bortkastede forskningen.

Mere ferskvann, saltvann, tynnere is, synkende vann, flytende vann, osv osv, har lite eller ingenting med dette å gjøre. Sannheten er at dere er blitt slaver av stadig bedre måleinstrumenter, her inkl. forskningssatellitter, og utfører noe som ligner mere en lek en forskning.

At menneskeheten no er i stand til å utvikle såkalte avangserte følsomme instrumenter, no er årsaken til den ene spådommen værre en den andre, om fremtidig klima, er helt latterlig.

Problemet er at alt virker så til synelatende riktig og seriøst, at media, politikkere, og forskerkolleger går fem på !!

Dette igjen medfører at hele menneskeheten blir fortalt en løgn, som de trur er sannhet.

Og du verden hvor vi må lide pga dere, alskens avgifter pålagt av skremte politikkere, og som ikke har rot i noe som helst. I tillegg blir det som en direkte årsak av dette, en del av den politiske debatten snart i et hvert vedtak.

SVAR FRA EYSTEIN JANSEN

Uten bedre kunnskap, ingen bedre prognoser! Hvis det var så enkelt som du vil ha det til, hadde vi ikke trengt observasjoner. Men vi må faktisk både observere hva som skjer og hva som har skjedd før for å forbedre teorien om klimaendringer og forbedre de modellene som brukes til prognoser. Jeg tror at alle som leser FNs klimarapport (IPCC-rapporten) lett vil kunne se at dette er serøs forskning basert på omfattende, men fremdeles mangelfull kunnskap.

____________________________________________________

SPØRSMÅL FRA JBBØE

Mitt spørsmål gjelder sannsynlighet, tidshorisont og betydning. Spørsmålene er omfattende og vil sannsynligvis bare kunne delvis bli besvart, antar jeg.

1. Hvor sannsynlig er det at Golfstrømmen vil svekkes og eventuelt hvor mye?

2. Hvilken tidshorisont har man for seg at dette kan skje, og eventuelt over hvor lang tid?

3. Hvilke konsekvenser vil dette eventuelt få for Norge, Norden og Europa?

SVAR FRA EYSTEIN JANSEN

Innenfor en 100-årshorisont er det mest sannsynlig at Golfstrømsuystemet ikke vil svekkes merkbart. MEN - det er stor usikkerhet knyttet til dette, og det som skjer med drivhusgassene er å sammenligne med å bevege seg utover en grein som vil knekke på et eller annet tidspunkt, og vi vet ikke når. Vi vet at det fins mekansimer som kan skape ustabilitet, men vi vet ikke når vi når et punkt der disse kan settes i sving. Dette forskes det intenst på, og dette er et av hovedområdene for den forskningen vi gjør ved

Bjerknessenteret i Bergen.

Hvor mye den vil svekkes er også usikkert. Klimamodellene viser at det vil bli en svekking i løpet av det hundråret vi er inne i. Så langt regner de med at dette oppveies av den generelle oppvarmingen, men disse modellene er usikre. Hvis det skulle inntreffe, vil en endring kunne bli langvarig, mer enn noen hundrår.

____________________________________________________

SPØRSMÅL FRA ØRJAN BYE

Takk for et interessant program. Jeg har to spørsmål:

Er det bare dypvannsdannelsen i havet som utgjør golfstrømmens "motor"? Hva vet vi om bidraget fra f.eks jordrotasjon og vind?

Og hvis det er sant at golfstrømmen kan stoppe opp raskt dersom det blir varmere, hvorfor stopper den da ikke om sommeren (som enkelte år er veldig varm) og starter opp igjen om vinteren?

SVAR FRA EYSTEIN JANSEN

Systemet drives av kompliserte samspill. Men den kunnskap vi nå har, tilsier at dypvannsdannelsen er en nødvendig forutsetning. Jordrotasjonene er der jo alltid, så de påvirker hvor strømmene går. Vinden virker også inn og hjelper til, men de teoretiske modellene rundt dette tilsier at dypvannsdannelsen er et helt kritisk element som gjør at varmt vann blir dradd nordover.

Når det er snakk om raskt, vil det si et til flere 10-år. Den varierer svært lite mellom sommer og vinter fordi det er så stor treghet i havet.

____________________________________________________

SPØRSMÅL FRA OLE HENRIK M. BULJO

Hvordan blir klimautviklingEN de første 30 til 50 årene i indre Finnmark?

SVAR FRA EYSTEIN JANSEN

Det er vanskelig å lage regionale spådommer, fordi klimamodellene er svært grovmasket. Vi kan derfor si lite om indre Finnmark. Det som ser ut til å være de sikreste spådommene, er at Arktiske områder blir varmere fordi havisen får mindre utbredelse.

Jeg vil tro dette også vil virke inn på Finnmark, og at man kan forvente mildere vintre, og noe varmere somre. Men her trengs det mer presise modeller, og sterkere datamaskiner.

____________________________________________________

SPØRSMÅL FRA INGE MYKLEBUST

Vi høyrer alltid at "om ikkje så mange år" vil vannstanden stige, polane smelte osv. Men kva er egentlig realiteten om en ca 20-30 år? Sjølv kjem eg frå Nordfjordeid på Nord-Vestlandet. Kan du fortelle meg noko om utsiktene for denne delen av landet? Kva med Danmark og Nederland?

SVAR FRA EYSTEIN JANSEN

Havnivåøkningen som forventes de neste 20-30 årene vil stort sett skyldes at havet utvider seg når vannet blir varmere. Dette vil dreie seg om maksimum noen desimeter. For Norge vil ikke dette være så viktig innenfor en slik tidshorisont. Hvis vi mot slutten av hundreåret får økt smelting av is på land vil dette øke, og nærmer vi oss 0.5 til 1 m, vil det være viktig for havneområder. Hyppigheten av stormflo, som henger sammen med styrken på lavtrykkene spiller også inn som en mulig oppforsterkende effekt. Lave områder som Danmark og Nederland er selvsagt mer utsatt, men verst vil det bli for fattige land med stor befolkning på på atoller o.lign og på elvedeltaområder, f.eks. i Egypt og Bangla Desh. Her kan virkningene av 1/2 m havnivåhevning bli katastrofal.

____________________________________________________

SPØRSMÅL FRA ASBJØRN

Hvor stor vil endringene bli i sør sammenlignet med nord i Norge?

SVAR FRA EYSTEIN JANSEN

Som sagt over, er det vanskelig å spå om dette fordi vi ikke har gode nok modeller for regionale prognoser. Blir det varmere og fuktigere i fremtiden, vil kystområdene merke dette tydeligst. Blir det kaldere, om varmetransporten i havet svekkes, vil utslagene bli

store i hele landet.

____________________________________________________

SPØRSMÅL FRA ROLV HESJEVIK

I programmet sies det at havets vannstand vil stige med 7 meter ved smelting i nordområdene. Kan dette være mulig? Har regnet litt på arealer, istykkelse og heving av Grønnland etter at isen er borte og er kommet til helt andre tall.

SVAR FRA EYSTEIN JANSEN

Såvidt jeg vet, tilsvarer isen på Grønland ca. 7m havnivå, Vest-Antarktis det samme og Øst-Antarktis ca. 50 m havnivå.

____________________________________________________

SPØRSMÅL FRA HANS RØNNEVIK

Hvilke nye hypoteser om årsaken til paleoklima endringer i Phanerozoicum inkludert Pleistocene og Holocene har en i dag som ikke forelå for 30 -40 år siden?

Hva skiller dagens fluktasjoner fra de paleo klimatiske sidenE de antas å ha en antropogen årsak?

Hva var info verdien i Schrødingers katt om dette emne totalt sett? Har en hatt stabile klimaperioder uten avsetning av tempestitter? Hvorfor selekteres/ekskluderes enkelte hypoteser som for eksempel solflekk aktivitet, vulkansk aktivitet ,hastigheter havbunnsdannelse og omlegging av havbunns topografi, fordeling land -hav og havenes bufringsevne for CO2?

SVAR FRA EYSTEIN JANSEN

1. Vi kjenner årsakene til istider ved at den såkalte Miulankovitch-teorien er bekreftet: Variasjoner i fordelingen av solinsstråling som skyldes endringer i jordens bane og jordaksens helningsvinkel, utløser de store klimaperiodene.

2. Vi har økt kunnskap om CO2 og aerosolers oppforsterkende effekt på disse klimaendringene.

3. Vi vet at klimaendringer også skjer hurtig og på kortere tidsskalaer som følge av endringer i varmetransporten i havet - det som var tema for TV-programmet.

De mennseskeskapte klimaendringene skyldes endring i strålingsbalansen pga opphopning av klimagasser i atmosfæren. Dette er også trekk ved tidligere tiders klimaendringer, men skjer nå i et tempo og med konsentrasjoner som trolig er unike i et tidsperspektiv på 20 millioner år.

Dette programmet tok for seg en spesiell problemstilling. Klimaforskningen studerer også en rekke andre klimaendrende fenomen som vulkanisme og endringer i solinnstråling, og effekten av kosmisk stråling. Så langt konkluderes det ganske entydig med at man ikke kan forklare den kraftige oppvarmingen vi nå ser med denne typen faktorer, men de er selvsagt med og spiller inn i bakgrunnen. Det gjør også de mere langsiktige klimaendringene som skaper istider etc.

____________________________________________________

KOMMENTAR FRA TOMMY

Jeg har lest flere rapporter angående dette temaet rundt om på Internett og de påstandene du kommer med om at golfstrømmen kan komme til å stoppe og at vi i Norge går mot en ny istid, blir gjort til skamme i flere av dem.

Tvertimot sier disse rapportene at golfstrømmen likegodt kan bli sterkere som at den blir svakere. Dette pga av at økte sørlige vinder kommer til å øke "dra kraften" i strømmen og at vi får et mildere klima i Norge med milde vintre og lite snø.

Men det er vel dessverre slik at dere forskere får mer oppmerksomhet hvis dere kommer med dommedagsprofetier enn med positive meldinger.

SVAR FRA EYSTEIN JANSEN

Jeg tror forkserne er lite opptatt av oppmerksomhet, og faktisk sier det de mener. For mer balansert informasjon kan du gå inn på noen av lenkene som ligger nederst på denne siden, f.eks. rapportene fra IPCC – FNs klimapanel.

____________________________________________________

SPØRSMÅL FRA HELGE OSLAND

Er det slik at motoren som driver golfstrømmen er selve nedsynkingen av kaldt og salt

vann i Grønlandshavet. Det er imidlertid ikke funnet en sterk korrelasjon mellom mengden nedsunket vann og mengden instrømmet atlantisk vann (pers komm). Dette tyder på at Golfstrømmen kan være drevet av andre krefter, f. eks. de store vindsystemene rundt ekvator eller av jordrotasjon. Kan du utdype dette?

SVAR FRA HELGE DRANGE

Havstrømmene generelt er drevet av overflatevind og forskjellen i vannets tetthet. Sistnevnte drivkraft er avhengig av temperatur og salt, og blir derfor gjerne kalt termohalin sirkulasjon (termo for varme, halin for salt). Sirkulasjonen som blir satt opp når det blåser vind over havet, eller når det er forskjell i tetthet mellom to eller flere vannmasser, blir så modifisert av jordens rotasjon slik at vannmassene har en tendens til å bøye av mot høyre på den nordlige halvkule og mot venstre på den sørlige halvkule. I tillegg vil kontinentenes utforming og havbassengenes topografi være med på å styre

sirkulasjonen.

Golfstrømsystemet (eller den nord-Atlantiske drift) drives altså dels av at overflatevannet i det nordlige Atlanterhav og i de Nordiske hav er tyngre enn overflatevannet i sør, og dels av vind. Det er sannsynligvis ikke nødvendig å ha dypvannsdannelse i Grønlandshavet for at den nord-Atlantiske drift skal opprettholdes. Dette da de dype vannmassene som strømmer gjennom Danmarksterdet og Færøybankkanalen også kan komme fra Arktis og fra mellomliggende vannmasser i de Nordiske hav. I tillegg

blir tunge vannmasser dannet sør for ryggen mellom Island og Skotland, hovedsaklig i Labradorhavet.

Det er forøvrig ikke mulig å kople vind fra den termohaline drivkraft (som dypvannsdannelsen er en del av). Dette da økt vind, og da særlig intensifisert vestavindsbelte vinterstid vil føre til økt transport av salt Atlanterhavsvann mot våre havområder, som igjen vil øke tettheten til overflatevannet når det blir avkjølt vinterstid - og dermed den termohaline drivkraften.

Det er ikke observert dypvannsdannelse i Grønlandshavet siden 80-tallet. Styrken på den nord-Atlantiske drift er særdeles vanskelig å måle, men det er indikasjoner på at den dype strømmen gjennom Færøybankkanalen har blitt svekket med 25% over de siste 50 år. Denne strømmen utgjør en del av strømsystemet i Atlanterhavet, men det er for tidlig å si om dette betyr at den nord-Atlantiske drift er svekket.

Til slutt: - Ja, det er grunn til å tro at de tropiske vindsystemene er av betydning for de mer lokale vindsystemene over bl.a. våre breddegrader. Denne problemstillingen er blant de tema som opptar dagens klimaforskning, og hvor globale atmosfære-hav modeller blir benyttet. Det er ennå for tidlig å si hvor viktig ekvatorielle og tropiske prosesser er på høye breddegrader, og hvordan disse prosessene påvirker vårt klimasystem.

____________________________________________________

SPØRSMÅL FRA H.BJ. MUSÆUS

Vet dere mere om innvirkninger fra "den midtatlantiske rygg" / kontinentaldriften og andre geologiske fenomener på disse klimaendringene? Hva med "solflekk-aktiviteten" "den egentlige drivkraften"? Interessant tema, men vet man nok til å "skremme" folket???

mvh H.Bj. Musæus

SVAR FRA HELGE DRANGE

Det som er spesielt med menneskenes rolle i dagens klimasystem, er at vi forstyrrer dette systemet over en svært så kort tidsperiode. Dette betyr at geologiske endringer ikke vil være viktig når vi snakker om tidsskalaer på f.eks. 100 år. Det kan være et unntak her, og det er vulkanisme. Men det er ikke indikasjon på at vulkanismen har endret karakter over de siste par 100 år, f.eks.

Jordens klimasystem drives av solen, derfor vil endringer i solens innstråling og karakter være med på å endre klimasystemet. Det forskes på effekten av bl.a. endringer i solinnstrålingen, og hvordan denne påvirker klimasystemet. Basert på resultater fra globale klimamodeller, antar en at 20-30% av den observerte oppvarmingen over de

siste 100 til 150 år skyldes økt solinnstråling, mens resten av oppvarmingen skyldes økende konsentrasjoner av drivhusgasser og aerosoler. Dette indikerer at variasjoner i solinnstråling og -karakter ikke kan forklare den observerte temperaturøkningen.

Klimaforskningen skal ikke skremme folk - forskningen skal formidle gjeldende kunnskapsstatus. Og om resultater fra klimaforskningen virker skremmende, reflekterer det kanskje omfanget av siatuasjonen? Når det er sagt, er det klimaforskernes plikt å gi en objektiv og balansert framstilling av den kunnskapen en besitter.

AKTUELLE LENKER - GOLFSTRØMMEN