Bøndene godtar ikke tilbudet — vil ikke forhandle

Etter at staten kom med sitt tilbud til bøndene i årets jordbruksoppgjør tirsdag, har det kommet sterke reaksjoner.

Bøndene har kalt tilbudet en hån, og det trues nå med aksjoner dersom ikke staten blar opp mer penger.

I en pressekonferanse torsdag ble det klart at bøndene ikke aksepterer statens tilbud og at de ikke vil starte forhandlinger.

Nå skal saken behandles i Stortinget.

• SE I NRK TV: Bondeopprør tema i Debatten

Mener tilbudet var bra

Bakgrunnen for den fastlåste situasjonen er at bøndenes krav til årets jordbruksoppgjør er milevis fra tilbudet fra staten.

Bøndene har bedt staten om 2,1 milliarder kroner i økte bevilgninger. Tilbudet fra staten var på 962 millioner kroner, altså under halvparten.

Ifølge Bondelaget har det verken blitt startet sonderinger eller forhandlinger.

Lars Petter Bartnes, leder i Norsk Bondelag, landbruksminister Olaug Bollestad og Kjersti Hoff i Norsk Bonde- og Småbrukarlag redegjorde torsdag for bruddet mellom partene i landbruksoppgjøret.

Bollestad mener staten la fram et godt tilbud som ga et grunnlag for å gå videre i forhandlinger i næringa. Hun sier hun er svært skuffet over at det ikke ble noe av forhandlingene.

– Jeg kjenner på en utrolig skuffelse. Jordbruket har takket nei til å gå inn døra for å se mulighetene som ligger. Staten la fram et tilbud som skulle legge til rette for at jordbruket kunne ha en inntektsutvikling, sa Bollestad.

Gjelder framtidas landbruk

Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag, sier avstanden var for stor mellom regjeringas virkelighetsforståelse og det inntektsløftet de mener er helt nødvendig.

Ifølge Norges Bondelag ble det brudd fordi Regjeringas tilbud:

• Ikke tar den økonomiske situasjonen i landbruket på alvor
• Ikke reduserer inntektsgapet slik Stortinget har bedt om
• Ikke sørger for investeringer til jordbruket for å kunne gjennomføre Stortingets krav om løsdrift
• Fortsetter dagens retning mot større og færre bruk

– Det er et voldsomt trøkk blant bøndene, men det virker ikke som om regjeringa har forstått alvoret i situasjonen, sier Bartnes.

«Det handler om å ta grep for at bonden skal kunne fortsette å dyrke jorda og være til stede over hele landet. Det trengs et helt nødvendig inntektsløft som et første steg på veien for å redusere inntektsgapet og heve inntektsnivået i jordbruket», skriver Norges Bondelag i en pressemelding.

Vil nekte melkebilen å komme

Erlend Brede Fossen er bonde i Viksdalen i Sunnfjord. Han sier det er på tide med kraftige virkemidler.

– Vi må selvfølgelig aksjonere. Jeg har ikke personlig tid til det, men vi må gjøre det. De aksjonene som vi har hatt har vært for milde. Jeg kunne tenkt meg noe som smerter mer og som går ut over en tredjepart, som er våre egne kunder, sier Fossen.

Han mener at de som driver med melk, kan nekte melkebilen å komme. For gjør de det i ei ukes tid, vil det begynne å merkes i industrien.

– Dette er den eneste løsningen. Det at vi brummer med noen traktorer i tog som det skulle være 17. mai, blir mest sett på som underholdning.

Også i Rogaland er aksjonsviljen til stede. Sven Martin Håland er leder i Sandnes Bondelag, og en av dem som var med på å starte #Bondeopprør 21.

Han sier at aksjonsberedskapen er høy.

– Vi registrerer at det er større bevissthet blant folk flest om hvordan det står til økonomisk i jordbruket nå, og vi vil vise konsekvensene. Aksjonen vil være et middel for å vise at bonden er en del av samfunnet, og at jordbruket angår folk flest. Vi kan faktisk velge å slutte å produsere mat, sier Håland.

Full klinsj i fjøset

Sunnmørsbonde: – Brudd er eneste mulighet

Et opprop har fått mange underskrifter de siste dagene. Det er nå nær 29.000 som har signert på at de mener norske bønder er i krise.

Odd Bjarne Bjørdal, bonde i Ørsta på Sunnmøre, kaller tilbudet fra staten en hån.

– Jeg ser ikke tilbudet som en invitasjon til forhandlinger. Det er 1,1 milliarder kroner under det vi satte fram som et krav. Personlig mener jeg også at kravet vårt er for lavt. Brudd er eneste mulighet nå. Skal vi gå til forhandlingsbordet må tilbudet fra staten dobles, minst, sier Bjørdal som også er styremedlem i Møre og Romsdal Bondelag.

Han mener at staten bør møte bøndene sitt krav om staten ønsker et landbruk i hele Norge også i fremtiden.

– Bøndene står med ryggen mot veggen. Hele landbruket står på vent. Det er mye usikkerhet. Kostnadene blir for store og mange teller på knappene om dette er siste driftsåret.

NRK forklarer

Hva er jordbruksoppgjøret?

Hva er jordbruksoppgjøret?

Jordbruksoppgjøret er en årlig forhandling mellom Staten og to organisasjoner i jordbruket: Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Hva er jordbruksoppgjøret?

Det forhandles på vegne av alle bønder i Norge. I jordbruksavtalen presiseres det at bonden er en selvstendig næringsdrivende.

Hva er jordbruksoppgjøret?

Jordbruksavtalen bestemmer hvilken pris bonden skal få for råvaren sin, hvor store budsjettoverføringer som skal gå til jordbruket, og ikke minst hvordan vi skal fordele disse pengene.

Hva er jordbruksoppgjøret?

Gangen i jordbruksforhandlingene er slik at organisasjonene først blir enige om et felles krav på vegne av landbruket. Dette overleveres til regjeringen.

Hva er jordbruksoppgjøret?

Staten går gjennom kravet og kommer med sitt tilbud. Deretter går bondeorganisasjonene sammen, går igjennom tilbudet og bestemmer seg for om de vil gå videre med forhandlinger eller ikke.

Kravet fra bøndene lagt fram: – Vi vil være bønder i framtida også

Forrige kort

Neste kort

Kald skulder fra Frp, støtte fra Sv og Sp

Fremskrittspartiet mener tilbudet fra staten er mer enn raust nok.

– Frontfagene får 2,7 prosent vekst. Landbruket skal ikke få mer. Tilbudet fra staten gir en vekst på 4,5 prosent. Etter flere år med god inntektsutvikling i landbruket, mener vi det nå er andres tur, sier landbrukspolitisk talsmann Sivert Bjørnstad i Frp til NTB.

Bjørnstad viser for øvrig til at Frp har bedt NHO og LO om å prioritere lærere og helsepersonell i årets lønnsoppgjør.

Geir Pollestad (Sp) mener på sin side at tilbudet er en hån mot det pågående bondeopprøret.

–Tilbudet vil ikke redusere det store inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet, sier Pollestad.

SVs Torgeir Knag Fylkesnes reagerer også på at regjeringen etter hans mening bryter med stortingsvedtaket om at lønnsgapet mellom bønder og sammenlignbare grupper skal minskes.

– Det er ganske utrolig, i en tid hvor nettopp evnen til å forsyne egen befolkning med mat fra norske arealressurser blir kritisk viktig, sier han.