Beethovens Missa solemnis

Det skjer ikke så ofte, men 29. januar i Grønland kirke i Oslo kan du få oppleve en skikkelig biff av et verk for kor orkester og solister: Beethovens Missa solemnis

I spissen for det hele er dirigenten Andrew Manze, 1. gjestedirigent i Kringkastingsorkestret, tidligmusikkspesialist og også regnet som en av verdens dyktigste barokkfiolinister. Solistene er blant de fremste: Birgitte Christensen, sopran - Marianne Beate Kielland, alt Magnus Staveland, tenor og Jochen Kupfer, bass, som ganske sikkert går mot én av sine mest krevende solistoppdrag. Beethoven var ikke mest kjent for å ta smålige hensyn til stemmen - heller ikke for korets del. Da er det godt at de to korene som her slår kreftene sammen er blant Norges beste: Både Schola Cantorum og Kammerkoret NOVA er blant de mest prisvinnende og ettertraktede korene for tiden.

Missa solemnis (i D-dur, op. 123) ble påbegynt i 1819 og var opprinnelig tiltenkt hans gode venn og beskytter Erkehertug Rudolph, da han skulle innsettes som erkebiskop i Olmütz i 1820. Ulikt Beethoven la han andre komposisjoner til side (i dette tilfellet niende symfoni og Diabellivariasjonene for piano) for å konsentrere seg helt og fullt om messen. Han ble likevel ikke ferdig i tide, og verket ble ikke fremført første gang før våren 1823.

Lengden på Missa solemnis alene burde være grunn nok til at Ludwig slet med å fullføre, men det er ikke tvil om at også denne musikken hadde en stor betydning for Beethoven personlig. Han hadde allerede rystet verden med symfonier som Eroica (nr. 3) og Skjebnesymfonien (nr. 5) som i tillegg til å sprenge datidens musikalske former var dypt forankret i Beethovens heroiske tanker om personlig frihet. Når han da satte seg fore å skrive et rent religiøst verk kunne han ikke løsrive det fra sine egne personlige tanker om religion og menneskelig frihet.

Det første han gjorde var å oversette messetekstene fra latin til tysk, først og fremst for å få en større forståelse for innholdet men også for å kunne gjøre mindre endringer i teksten for musikkens skyld. Beethoven var ingen ivrig kirkegjenger og man kan tenke seg at han hadde problemer med tanken om en allmektig gud som bestemmer over alt og alle. Kanskje ligger Schillers tekst ("An die Freude") i Niende symfoni nærmere Beethovens hjerte. Likevel er det ikke vanskelig å føle Beethovens dype engasjement i messe-teksten. Det er som han kjemper mellom å uttrykke en sammenheng mellom det personlige og heroiske og det allment religiøse i ett og samme verk. Ikke rart at musikken antok visse dimensjoner etter hvert.

En "Missa solemnis" eller "alvorlig messe" er i utgangspunktet en messe hvor alle messeleddene synges. Nå for tiden hører vi stort sett Beethovens Missa solemnis i konsertfremførelser, men Beethoven så også muligheten av at verket kunne benyttes i liturgisk sammenheng, noe vi sjelden opplever, først og fremst på grunn av verkets størrelse både i forhold til lengde, antall musikere og sangere og ikke minst kravene til dem.

Vi har tro på at alle aktørene i Grønland kirke 29. januar kl. 19.30 er i stand til å yte Beethoven og hans Missa solemnis full rettferdighet. Blås i gullrekka, møt opp i Grønland kirke eller hør musikken direkte på NRK P2.

Billetter

Billetter på billettservice.no, Posten, 7-eleven, Narvesen el i Grønland kirke konsertdagen (fra én time før konsert).

Billettpriser (avgifter kommer i tillegg):

275,00 NOK Voksen
220,00 NOK Honnør
180,00 NOK Student
220,00 NOK OBOS - MEDLEMMER
130,00 NOK Barn

Unummererte plasser (800 seter)