Å fortelle om i utgangspunktet ”vanskelige” ting innen forskning og vitenskap på en enkel måte har helt siden starten 8. februar 1990 vært grunnoppskriften for Schrödingers Katt.
Og selv om tv-virkeligheten er en helt annen i dag enn i 1990 har Katta svært godt tak på tv-seerne. – Våre skandinaviske kolleger og i Eurovisjonen blir målløse når vi forteller om programmets evne til å trekke seere, sier prosjektleder Njord Røv.
Rundt jubilanten har det i årenes løp har det grodd fram en stor populærvitenskaplig redaksjon i kringkastingshuset på Tyholt i Trondheim. Her lages i dag både Newton som tilbyr populærvitenskap for barn og unge, det nye Tekno på NRK2, radio- og nett-tilbud foruten Schrödingers Katt.
Professor-opprop
Hvilken betydning og verdi det populærvitenskaplige miljøet i Norge selv ser i at NRK tilbyr et slikt program kom godt til syne da Katta var nedleggingstruet i 2002. I løpet av ei uke kom det 4 000 protestunderskrifter fra professorer, amanuenser, lektorer, bibliotekarer, lærere, forskere og studenter.
Programmet har underveis vunnet en rekke priser for sin måte å formidle populærvitenskaplig stoff. To ganger har Katta vunnet Prix Jules Vernes og en gang Image de Sciences.
I 2009 hadde Schrödingers Katt i snitt 521 000 seere eller en markedsandel på 38 prosent.
---
Navnet Schrödingers katt
Schrödingers katt er et tankeeksperiment funnet på av den østerrikske fysikeren Erwin Schrödinger. Tankeeksperimentet er et paradoks, og viser at teorien om kvantemekanikk er ufullstendig, i og med at den ikke kan gi svar på problemstillingen. Tankeeksperimentet er som følger:
En katt plasseres i en lukket kasse. I forbindelse med kassen er det et apparat med en radioaktiv kilde som med en sannsynlighet på 50 prosent kommer til å sende ut en partikkel i løpet av en time. Partikkelen utløser i så fall en mekanisme som sender giftgass inn til katten slik at den dør.
I løpet av en time er det 50 prosent sannsynlighet for at giftgassen utløses og dreper katten. Er nå katten levende eller død?