ADSL (Assymetric Digital Subscriber Line)
Gjennom ulike (x)DSL-teknologier kan eksisterende kobberkabelnett utnyttes til tjenester med behov for høy overføringskapasitet. F.eks. video på forespørsel.
API (Application Programming Interface)
Et sett av rutiner som et program benytter for å utføre og bestille tjenester som utføres av operativsystemet i en datamaskin.
Analog kringkasting
Teknikk hvor lyd og bilder blir overført som radiobølger gjennom eteren. Analog kringkasting kan foregå fra bakkesendere, satellitt, gjennom kabel- og telenett.
Audetel
Se Audio Description (AD).
Audio Description (AD)
System som beskriver bildene i fjernsyn for blinde og svaksynte. Opprinnelig brukt i USA hvor en forteller beskrev handlingen som foregikk på en teaterscene. I Europa startet det i 1991 et arbeid i et konsortium av kringkastere, utstyrsprodusenter og organisasjoner som representerte blinde og eldre - Audetel - som skal se nærmere på bruken av dette i TV.
Baud
Overføringshastighet gjennom en distribusjonslinje, målt i bit per sekund. Se også bitrate.
Bimedialitet
Vanligvis brukt om kombinasjonen av å jobbe innenfor både radio- og TV-mediet. Ved distriktskontorene til NRK er journalistene i stor grad bimediale.
Bit
Den minste enheten for informasjonsmengde i en datamaskin. Bygges opp i det binære system (totallsystemet) som et valg mellom to mulige alternativer: 1 og 0. Bit er en forkortelse for det engelske "binary digit" (binært siffer). Se også byte.
Bitrate
Hastigheten i en digital overføring. Den måles som bit per sekund, kilobit (1000 bit) per sekund eller megabit (1 mill. bit) per sekund. Bitraten sier noe om overføringskapasiteten. Typisk vil en lydkanal ligge i kilobit-området, mens video ligger i megabit-området.
Bitreduksjon
Teknikk for å redusere datamengde i digitale lyd- og bildesignaler. En vanlig teknikk er å fjerne informasjon i lyd- og bildesignalet som det menneskelige øre og øye ikke oppfatter uansett, for eksempel svært høye og lave lydfrekvenser. For å få plass til flere kanaler i en distribusjonslinje (kabel, satellitt, datanettverk etc) kan man velge å senke lydkvaliteten ved bitreduksjon. Se også komprimering og MPEG-2.
Bitstrøm
Datamengde som overføres via distribusjonslinjer. For kringkasting består bitstrømmen av digitaliserte lyd og bilder, samt forskjellige tilleggstjenester. Se også bitrate.
Bredbånd
Viser til en distribusjonslinje for datastrøm som kan overføre store mengder data samtidig.
Bredformat (widescreen)
Forholdet mellom bredde og høyde på TV-skjerm eller filmlerret. På dagens TV-skjerm er forholdet bredde/høyde 4:3, mens den nye generasjon TV-skjermer vil ha formatet 16:9, som er en tilnærming til formatene i filmindustrien.
Browser
Se nettleser.
Byte
En grunnleggende enhet for informasjon i datalagring og -behandling. En byte består av 8 bits, som alle består av 1 eller 0. En byte er strukturert slik at gruppen som helhet betegner et tall, en bokstav eller et spesialtegn.
Båndbredde
Er den frekvensplassen et signal trenger. Dette er en analog enhet som måles i Hertz, kiloHertz eller megaHertz. Både analoge og digitale signaler som sendes over en hvilken som helst forbindelse vil oppta en viss båndbredde. Vi bruker også båndbredde som mål på overføringskapasiteten til distribusjonslinjer. På samme måte som ISDN gir høyere båndbredde enn et vanlig modem, vil dataoverføring gjennom kabel- og telenett være i stand til å overføre mer data enn ISDN. En vanlig inndelingsmåte for båndbredde er smalbånd (opp til 64 kbit/s), mellombånd (fra 64 kbit/s til 2 Mbit/s) og bredbånd (over 2 Mbit/s).
CD-rom(Compact Disc Read Only Memory)
Lagringsmedium for digitale data, som anvender en laserstråle for avlesning av data fra en CD-plate.
Chat
Dvs. «småprat». Populært navn på en funksjon på Internett som gjør at to eller flere brukere kan kommunisere i sanntid ved å skrive meldinger på tastaturet.
Computer Assisted Radio (CAR)
Betyr på godt norsk datastøttet radioproduksjon hvor råmateriale til produksjonen blir hentet inn og bearbeidet ved hjelp av datamaskiner.
Conditional access (CA)
Se tilgangskontroll.
DCS-1800 (Digital Cellular System)
Europeisk mobiltelefontjeneste (tilsvarende GSM) i frekvensbåndet 1800 Mhz. Basert på standarder fra ETSI (Europeisk standardiseringsorgan for kringkasting og telekommunikasjon).
Digital Audio Broadcasting (DAB)
Er digital teknologi for sending og mottaking av radio.
Digital Audio Tape (DAT)
Lagringsformat i form av små digitale lydkassetter. Opprinnelig tenkt som arvtaker etter den vanlige analoge kassetten de fleste kjenner til, men har aldri slått igjennom. Brukes nå av profesjonelle miljøer. I NRK foregår mer og mer av lydopptak på DAT.
Digital dekoder
Også kalt set-top boks. Apparat som mottar og dekoder digitale signaler til analoge signaler. Dekoderen inneholder videre et system for adgangskontroll. Dekoderen vil etter hvert også romme en lagringsfunksjon, slik at dekoderen kan ta opp programmer for senere avspilling.
Digital kringkasting
Teknikk hvor lyd og bilder blir gjort om til data før de kringkastes. Digital kringkasting kan foregå fra bakkesendere, satellitt, gjennom kabel- og telenett.
Digital Synergi Radio (DSR)
Betegnelse på ny anvendelse av eksisterende programproduksjon og historisk materiale i nye programmer eller kanaler. Den digitale radiokanalen NRK Alltid Nyheter er et godt eksempel på DSR. Kanalen henter inn nyheter fra NRKs to fjernsynskanaler, tre basis radiokanaler, samt tekst-TV, og presenterer dette som en 24 timers nyhetskanal. DSR innebærer derfor en rimelig måte å øke tilbudet til publikum på.
Digital versatile disc (DVD)
Neste generasjon av optisk teknologi for lagring på disc. På størrelse med en CD-plate, men er både raskere og har større lagringskapasitet. I tillegg til å romme lyd og data, har DVD plass til hele spillefilmer med omgivelseslyd. Målet er at DVD skal erstatte så vel lyd-CD og video som laserdisc og CD-ROM. Det er tre hovedtyper DVD-plater: DVD-Video som inneholder videoprogram og som spilles av på en DVD-spiller tilkoblet TV-apparatet, DVD-Audio som er en videreutvikling av CD-platen med plass til mye mer musikk, og DVD-ROM som inneholder datafiler og som settes inn i en spiller tilkoblet datamaskinen. Etter hvert vil det bli mulig å få kjøpt en enkelt DVD-spiller som kan både spille av video, lyd og dataprogrammer. En DVD-plate kan romme opptil 4,7 gigabyte med data, noe som er 8-9 ganger mer enn en vanlig CD-plate.
Digital Video Broadcasting (DVB)
Er digital teknologi for sending og mottaking av TV.
DVB-C - kabelsendt digital TV
Digital distribusjon av TV hvor signalene blir sendt via kabelanlegg til mottakerne.
DVB-CS - satellittsendt digital TV til kabelanlegg
Digital distribusjon av TV hvor signalene fra satellittene er spesielt beregnet på mating av kabelanlegg.
DVB-S - satellittsendt digital TV
Digital distribusjon av TV hvor signalene blir sendt fra satellitter til parabolantenner hos mottakerne.
DVB-T - jordbundet (terrestrial) digital TV
Digital distribusjon av TV hvor signalene blir sendt via bakkesendere til takantenner hos mottakerne.
DVB-TXT
Overføring av standardisert tekst-TV.
Dynamic Label (DL)
Se Programassosierte data (PAD).
EBU (Den europeiske kringkastingsunionen)
Den europeiske kringkastingsunion er en uavhengig sammenslutning av radio- og TV-selskaper. EBU består av 59 selskaper fra 46 land, i tillegg til ca. 55 assosierte medlemmer fra hele verden. Unionen som ble etablert i 1950, har som formål å ivareta de enkelte medlemmers interesser og medvirke til en verdensomspennende utvikling av radio- og fjernsynskommunikasjon. Både NRK og TV2 er medlemmer i EBU.
Ekstranett
Lukket nettverk bestående av f.eks. en bedrift og bedriftens leverandører og/eller kunder.
Elektronisk post
Også kalt e-post. Meldinger og dokumenter som utveksles gjennom nettverk ved hjelp av spesifikke e-post adresser.
Elektronisk programguide (EPG)
En meny som dukker opp på skjermen og inneholder programinformasjon fra de forskjellige kanalene. Menyen sendes ut sammen med digitale TV-signaler, men kan bare tas imot av TV-mottakere eller set-top-bokser som er produsert for dette. I tillegg til sortering av programmer under kategorier, mulighet for å bestille pay-per-view filmer/program og være forbindelse til online og interaktive tjenester, vil en avansert EPG også kunne programmeres til å finne programmer innenfor brukernes interessefelter, og vise bilder og korte videoklipp fra programmene.
Frekvensblokk
Det samme som et multipleks, det vil si en datastrøm som inneholder et visst antall radio- og TV-program, samt databaserte tilleggstjenester. Vanligvis kan en frekvensblokk romme 3-4 TV-program eller 5-6 radiokanaler med kringkastingskvalitet.
FTP(File Transfer Protocol)
Internettjeneste som via TCP/IP gir tilgang til filer og kataloger på en maskin. Etter at en bruker har logget seg på en FTP-tjener, kan han/hun liste filer og kataloger, overføre filer i begge retninger osv.
GSM (Global System for Mobile Communications)Felleseuropeisk digitalt mobiltelefonsystem.
Grensesnitt
Kontaktflaten mellom ulike funksjoner eller deler i et system, f.eks. mellom sluttbruker og tjenesteleverandører (brukergrensesnitt).
Harddiskredigering
Redigering av råmateriale fra lyd og bildeopptak ved hjelp at datamaskiner.
High Definition Televisjon (HDTV)
TV-teknologi med økt bildekvalitet gjennom flimmerfritt og mer detaljert bilde. Bredformat (lengde/høyde 16:9) er også en viktig komponent i denne teknologien. Tanken bak HDTV er at seerne kan sitte nærmere skjermen, slik at bildet dekker en større del av synsfeltet. Dette skal gi en mer virkelighetstro opplevelse.
HTML
(Hypertext Markup Language). Navnet på språket som brukes brukes for å lage web-dokumenter.
HTTP
(Hyper Text Transport Protocol). Protokoll som brukes for overføring av WWW-sider. HTTP definerer hvordan meldinger formateres og overføres, og hvordan Web-tjenere og Web-lesere skal svare på ulike kommandoer.
Hyperlink
En hyperlink er en predefinert forbindelse mellom ett objekt og et annet f.eks. på WWW. Linken vises på skjermen som et ikon eller en uthevet tekst. Leseren blir flyttet videre til den informasjonen lenken er knyttet til ved (vanligvis) å klikke med musa på hyperlinken.
Hypertekst
Hypertekst er tekst som er bygget opp slik at vi kan navigere oss gjennom den ved å klikke på enkelte ord eller bilder i teksten. Hypertekst skal fungere slik at vi kan velge å lese mer om enkelte emner, ved å klikke på referanser (lenker) i teksten.
IKT
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
IK-tjenester
Fellesbetegnelse på alle informasjons- og kommunikasjonstjenester.
Interaktivt TV
- defineres ofte som en TV-tjeneste som i utstrakt grad har en dialog med seeren. Med dette menes blant annet at seeren selv kan bestemme hva hun ønsker å se til hvilket tidspunkt. Se Video on demand og Near video on demand.
Internett
- verdensomspennende nettverk av datamaskiner med en ubeskrivelig mengde informasjon som kan hentes ned med en datamaskin med nettleser (browser). Kommunikasjon over Internett foregår ved hjelp av IP-protokoller. Informasjonen fremstår som tekst, lyd og bilder på skjermen. Den største utviklingen på internett de siste årene har skjedd gjennom informasjonshåndteringssystemet World Wide Web.
Internett-leverandør
Bedrift eller institusjon som tilbyr Internett-tjenester, f.eks. tilkobling, e-post etc.
Intranett
Internt datanett (f.eks. innenfor en bedrift) som kan benytte samme teknogi som Internett, men som ikke er tilgjengelig for utenforstående.
ISDN (Integrated services digital network)
Distribusjonslinje for data som kan sende opptil 64.000 bits per sekund, noe som er dobbelt så mye som "folkemodemet" som bare kan overføre 28.000 bits per sekund. Oversatt til norsk kan vi kalle nettet for "tjenesteintegrert nett" eller "alt-i-ett-nettet". Over ISDN-nett kan du snakke og sende tekst, bilder, tegninger, video og musikk langt raskere og med bedre kvalitet enn i dag. Televerket lanserte ISDN i mai 1994.
IP-adresse
Ofte kalt Internett-adresse. En adresse som benyttes for å identifisere en maskin på Internett. Består av et identifikasjonsnummer, f.eks. 128.127.50.224.
IP-protokoller
Navn på en samling av kommunikasjonsprotokoller som utgjør det felles regelverk for kommunikasjon via Internett. De viktigste protokollene er TCP (Transmission Control Protocol) og IP (Internett Protocol). I tillegg omfattes ofte andre protokoller som f.eks. Telnet, SMTP og UDP.
Koaksialkabel
Høykapasitets overføringskabel som bl.a. benyttes i kabel-TV-nettet.
Kommunikasjons-protokoll
Sett av regler og prosedyrer som er brukt til å formulere standarder for overføring av informasjon mellom enheter i et nettverk eller mellom en maskin og eksterne enheter tilknyttet maskinen.
Komprimering
- teknikk som gjør at datasignaler tar mindre plass, og dermed gir rom for større overføringer. Ved hjelp av komprimering kan man få plass til langt flere digitale radio- og TV-kanaler på samme plass hvor man tidligere bare fikk plass til én analog kanal.
Kryptering
- betyr å gjøre informasjon utilgjengelig for andre enn de som har den "nøkkelen" som skal til for å dekryptere signalet. Brukes i videosammenheng for tilgangskontroll.
Linjesvitsjing
Teknikk der forbindelsen etableres før overføring finner sted og avsluttes når overføringen er ferdig. Sender og mottaker kobles sammen med en dedikert linje så lenge kommunikasjonen varer. Når kommunikasjonen er ferdig, kobles linjen ned. Det motsatte er pakkesvitsjing.
LMDS
(Local Multipoint Distribution System), dvs. lokal mikrobølgedistribusjon. Metode for distribusjon av signaler via mikrobølge i lokaliteter med rekkevidde ca. 2-5 km.
MAC
Er det sendesystemet som NRK bruker til satellittdistribusjon av sine TV-program. Dette er et analogt komponentsystem, til forskjell fra PAL, som er et analogt komposittsystem.
Microwave Multipoint Distribution System (MMDS)
Lokale mikrobølgesendere som sender datasignaler direkte til mottakerne. Kan brukes for å videresende signaler til områder som ikke klarer å ta inn satellittsignaler direkte, for eksempel på grunn av satellittskygge. Sender og mottaker må ha en direktelinje mellom seg - dvs de må kunne se hverandre - for at signalene kan sendes og tas imot.
Mikrobølgesendere
Se Microwave Multipoint Distribution System.
Modem
Forkortelse for modulator-demodulator. Teknisk løsning som gjør det mulig å sende data over analoge telenett. Fungerer ved at modemet gjør om digitale signaler fra datamaskinen til analoge signaler (modulasjon) som kan sendes over telenettet. I den andre enden blir de analoge signalene gjort om til digitale signaler (demodulasjon) som kan behandles av datamaskinen. I dag er modem for de fleste en forutsetning for å ha tilgang til internett. Finnes i flere utgaver, delt inn etter hvor store datamengder som kan sendes ; 14.400 bits per sekund, 28.000 bits per sekund og ISDN-linje med 64.000 bits per sekund.
MPEG-2
Den vanligste standarden for videokomprimering. Den kan redusere antall digitale "ord" per bilde fra 830.000 til 5.000, noe som innebærer et langt mindre datasignal som sendes ut til mottakerne. Komprimeringen er årsaken til at man kan få 3-4 digitale TV-kanaler på samme frekvens som man før har hatt plass til bare én analog kanal.
MP3
Forkortelse for «MPEG Layer 3». En metode for komprimering av lyd, som kan komprimere med en faktor på opp mot 12:1 med minimalt tap av lydkvalitet. MPEG står for Moving Pictures Expert Group, som har utarbeidet en rekke standarder for komprimering (MPEG-standarder).
Multimediaterminal
En boks som kobles til TV-apparatet og som gir deg muligheten til å ta i mot digitale radio- og TV-sendinger. Kan også være bindeledd mot tilleggstjenester som internett på TV-skjermen, toveiskommunikasjon etc. Blir ofte brukt som betegnelse på en avansert set-top-boks.
Multipleks
Den blokk av fjernsynssignaler og annen data som samlet formidles i en og samme bitstrøm.
Multiplekser
Teknisk digital løsning som gjør det mulig med dynamisk veksling mellom antall programmer og kanaler innenfor en datastrøm. For eksempel kan man i stedet for to stereo radiokanaler, velge å sende fire radiokanaler med noe dårligere kvalitet gjennom dynamisk multipleksing. På denne måten kan bredden i kringkastingstilbudet varieres både i radio og TV.
Multipleksing
Betyr å slå sammen to eller flere bitstrømmer til en enkelt bitstrøm. Dette kan sammenlignes med glidelåskjøring i trafikken, hvor en bil fra hver fil kjører inn og deler en enkelt kjørebane. Ved digital kringkasting blir først lyd, bilde og øvrige datatjenester multiplekset sammen til et programmultipleks, før denne blandes sammen med andre programmultipleks til en transportmultipleks som sendes ut til mottakerne. Se også multiplekser.
Near video on demand (NVOD)
På godt norsk: nær video på bestilling. I motsetning til video på bestilling der publikum selv bestiller og laster ned radio- og TV-program fra en programdatabase, er nær video på bestilling bygget opp som en programpakke der et antall kanaler sender de samme programmene, men på forskjellig tid. På denne måten vil et program bli sendt med jevne mellomrom. Hvis man for eksempel sender 12 filmer kontinuerlig i 48 kanaler, vil det starte en ny visning av filmene hvert 30. minutt.
Nettleser (browser/web-leser)
En nettleser er et program som brukes til å lete frem og vise Web-sider formatert med HTML. Mange nettlesere har også egenskaper som gjør at man kan bruke nettleseren til å sende e-post, lese nyhetsgrupper, osv. For tiden er markedet av nettlesere delt mellom Netscape Navigator og Microsoft Explorer som høsten 1997 hadde henholdsvis 70 og 30 prosent av markedet.
Nett-tjener
Også kalt web-tjener eller vevtjener. En datamaskin som står som en tjener i et nettverk, vanligvis tilknyttet Internett, og som leverer web-sider.
Nicam
Det europeiske stereoformatet for fjernsyn. Ordet er en forkortelse av Near Instantaneously Compended Audio Multiplex. Startet i Norge i 1990. NRK har nå mulighet til å sende TV-lyd ut til alle mottakere i digital stereo, som er en klar forbedring fra den gamle analoge monolyden.
Node
Dvs. knutepunkt i et nettverk hvor to eller flere kommunikasjonslinjer møtes og kobles sammen.
NVOD
Se Near Video on Demand
ONP(Open Network Provision)
Regelverk innen EØS som skal sikre kundene tilgang til spesifiserte tjenester med definerte grensesnitt på like vilkår og til kostnadsbaserte priser.
Optisk fiber
Fiber laget av glass. Kan brukes til høykapasitets overføring av signaler over lange avstander, med minimale tap av signalstyrke og uten nevneverdig forvrengning.
Pakkesvitsjing
Det motsatte av linjesvitsjing. Nettverk hvor nodene i nettverket deler båndbredde med hverandre, og data sendes i små logiske enheter (pakker). Hver pakke har en unik identifikasjon og sin egen mottakeradresse. Dermed spiller det ingen rolle hvilken vei pakken benytter frem til mottakeren. Pakkene kan også ankomme i en annen rekkefølge enn de ble sendt, men blir til slutt ordnet i riktig rekkefølge.
Pay per view
Tjeneste der brukerne må betale for hvert enkelt program de ønsker å se. Dette kan være både direktesendte programmer og programmer fra et arkiv, jf. også VOD. Se også tilgangskontroll.
Phase Alternating Line (PAL)
Er det analoge videosystemet som i dag brukes i bakkesendernettet og til dels til satellittsendinger. Systemet brukes også i studiosammenheng.
Programassosierte data (PAD)
En måte å transportere data på i DAB-systemet. Dette kan være tekst eller grafikk; for eksempel programoversikter tilgjengelige som internettsider på en liten skjerm som er koblet til en digital radio. DL (Dynamic Label) er en mye brukt betegnelse på dynamisk radio transportert gjennom PAD.
Programmultipleks
I digital kringkasting blir lyd og bilde digitalt kodet separat og deretter blandet med eventuelle tilleggstjenester til et programmultipleks. Denne datastrømmen blir senere blandet sammen med andre programmultipleks før den sendes ut til mottaker gjennom et transportmultipleks.
Push-tjeneste
Tjeneste som innebærer at tjenesteleverandøren fortløpende sender ut data til brukeren, på grunnlag av brukerens initiale forespørsel.
Radio Data System (RDS)
Datasignaler som sendes ut sammen med radioprogrammene på FM, og som gir informasjon til radiomottakere som er utstyrt med RDS. Har to funksjoner; statisk informasjon som forteller hvilket program radioen er stilt inn på, og som stiller inn radioen på stasjonen med best mottak, og dynamisk informasjon hvor programmer blir "merket" slik at mottakerne kan søke etter ønskede programtyper, f.eks. lett musikk, jazz, nyheter etc. I tillegg innførte NRK i 1994 en trafikkmeldingstjeneste hvor alle RDS-radioer blir slått over på P1 når det er viktig trafikkinformasjon som formidles. Stadig flere biler har RDS-radio, ifølge beregningene var det i 1996 435 000 bilradioer med RDS i Norge.
Regionblokk
Planlagt DAB-kanal som har delt inn Norge i 7 regioner. I hver region kan det sendes distriktsprogram, men kanalen kan også brukes til kringkasting av de samme programmene over hele landet. Se også riksblokk.
Riksblokk
Planlagt landsdekkende DAB-kanal med rom for 5-6 stereo radioprogram eller flere med lavere lydkvalitet. Se også regionblokk.
Satellittskygge
Enkelte steder i Norge er det ikke mulig å få til fri sikt mellom satellittene ute i verdensrommet og mottakernes parabolantenner. Dette skyldes hovedsakelig høye fjell og dype daler. Steder som på denne måten faller i skyggen for signalene, sier vi at ligger i satellittskygge. En mulig måte å likevel få satellittsignaler til disse områdene, er videresending av signalene ved bruk av mikrobølgesendere, det såkalte Microwave Multipoint Distribution System.
Set-top-boks
En boks som kobles til TV-apparatet og som gir deg muligheten til å ta imot digitale radio- og TV-sendinger. Kan også være bindeledd mot tilleggstjenester som internett på TV-skjermen, toveiskommunikasjon etc. Noen betegner en avansert set-top-boks som multimediaterminal.
Søkemotor
Program for indeksering og søk i store datamasser, f.eks. hele Internett (Altavista, Yahoo o.l)
TCP (Transmission Control Protocol
Protokoll som deler opp en utsending i pakker og garanterer for feilfri levering.
Tilgangskontroll
På engelsk kalt «Conditional Access». Mulighet til å begrense hvem som skal ha tilgang til de forskjellige tilbudene i radio og TV. Vanligvis foregår dette ved en omstokking og kryptering av signalene slik at man trenger en boks som kan dekode signalene hvis man skal se eller høre programmene. Dagens betal-TV-kanaler fungerer gjennom et slikt system. Det såkalte pay-per-view, løssalg av programmer, vil også være mulig med tilgangskontroll.
Transponder
En kringkastingssatellitt består av et antall transpondere i tillegg til selve "kjøretøyet". Det er den elektroniske krets som mottar, forsterker og endrer bærebølgen til et signal, og til slutt sender det tilbake til jorden.
Transportmultipleks
En betegnelse på flere programmultipleks som er blandet sammen før de sendes ut til mottakerne.
Transportnett
Nett bestående av transmisjonssystemer for den fysiske overføring av informasjon og de logiske funksjoner som er nødvendige for ruting av informasjon for ulike tjenester gjennom nettet.
Turbointernett
En sammenkobling av den digitale set-top-boksen og internett via telefonlinje gir muligheter for video på bestilling. Kjennetegnet er høy båndbredde inn til TV-mottaker og lav båndbredde fra forbruker til kringkaster.
UMTS(Universal Mobile Telecommunications System)
Er et tredje generasjons mobilkommunikasjonssystem. I tillegg til å overføre tale og data, vil UMTS gjøre det mulig å sende og motta bilder, grafikk, video og annen bredbåndskommunikasjon via mobiltelefon.
Usenet (USEr NETwork)
Internasjonalt logisk nett for fri informasjonsutveksling. Den viktigste tjenesten i USENET er nyhetsgruppene som er ordnet etter hovedemneområder av både teknisk, populærvitenskapelig og ikke-faglig art.
Video on demand (VOD)
Funksjon som gir hver enkelt bruker/seer en nærmest umiddelbar tilgang til en rekke filmer, programmer, spill og andre tjenester etter eget ønske. Programmene lastes ned fra en programdatabase.
Widescreen
Se bredformat.
Video on demand (VOD)
Dvs. video på forespørsel. Teknologi som gjør det mulig (evt. mot betaling) å se f.eks. TV-programmer, filmer eller nyheter på det tidspunkt som passer best for brukeren. Brukeren kan få opp menyer på sitt TV-apparat eller på PC-en. Programmene lastes ned fra en programdatabase.
Webside
Også kalt vevside. Et dokument på World Wide Web, f.eks. et firma eller en persons hjemmeside på Internett.
World Wide Web
Også kalt WWW, web eller verdenveven. Informasjonssøkesystem utviklet ved CERN i Sveits. WWW er et nett av vevtjenere, som sammen danner en tjeneste som gjør at man kan lese vevsider og få tilgang på filer på en hvilken som helst vevtjener tilknyttet Internett. WWW er hypertekstbasert, og kan lage koblinger fra en vevside til lyd-, billed- og tekstfiler på andre maskiner knyttet til veven. Det finnes også mange gode søkemotorer som går igjennom vevsider på forskjellige vevtjenere og lager hypertekstdatabaser med informasjon om dokumentene som finnes på maskiner tilknyttet WWW.
XDSL
Digital Subscriber Line. Teknikker som gjør det mulig å øke kapasiteten i telenett. Bokstaven x står for ulike varianter, f.eks. VDSL (Very high Bit Rate DSL). Se også ADSL.