Nærhet og hurtighet har hele tiden vært radioens fortrinn. Ikke som noe annet medium kan radioen ved hjelp av etter hvert nokså enkle hjelpemidler være tilstede og formidle det som skjer. Å sende værvarsler var en viktig grunn for å bygge ut radioen i Norge.

Enten det er i en konsertsal, på en sportsarena eller ved en flomkatastrofe. Fleksibiliteten gir radioen store muligheter selv i vår multimediaverden.

Les også: NRKs historie

Les også: Fjernsynets historie

Les også: Nettets historie

Nå alle direkte
Da radioen kom var den det første mediet som på direkten kunne nå et stort publikum. Tidligere hadde man ingen slike muligheter. Det var derfor en revolusjon da Guglielmo Marconi onsdag den 12. desember 1901 kunne sende de første trådløse signaler over Atlanterhavet. Det første signalet var en "s". Dermed var grunnlaget for all radiokommunikasjon lagt.

Guglielmo Marconi viste dermed at slike radiosignaler kunne bære forbi horisonten. Det ble starten på en rasende utvikling. Snart hadde alle skip radiokommunikasjon og radioen som massemedium kom raskt i kjølvannet av oppdagelsen.

Les også: Alt om dagens radio

Alle skaffet seg radio
I løpetav et par tiår ble radioen et utbredt massemedium. I Norge som i resten av verden. I Norge samlet radioen nasjonen og nasjonen samlet seg rundt radioapparatene. Radioen kom som et skudd og radioen er siden blitt en trofast venn for de fleste av oss.

Radioen ble raskt et massemedium på 1900-tallet. Radioapparatene ble vanlige i de norske hjem, og radioen et nasjonalt kommunikasjonsmiddel. Radioen samlet nasjonen og nasjonen samlet seg rundt radioapparatene. I dag er radioen et heldøgnstilbud og stadig noe de færreste klarer seg uten.

Norsk radio fra 1920-tallet
I 1923 ble de første prøvesendingene foretatt i Norge. Med statlig konsesjon fikk private firma og radiointeresserte grunnlegge Kringkastingsselskapet i Oslo 29. april 1925.

I radioens barndom måtte du ha kongelig tillatelse for å høre på radio her i landet. I monopoltiden kom politiet og tok Vidar Lønn-Arnesens hjemmesnekrede sender da han forsøkte seg med litt "nærradio".

Norges første kringkasting var i sine tidlige dager en utpreget musikkringkasting. Storparten var levende musikk. Foredraget var den største verbalpost, men alt fra starten av ble det også forsøkt med radiodramatikk og barneprogrammer. Nyhets- og meldingstjeneste har fulgt radioen helt siden dens barndom. Radioen ble sett på som et ideelt medium for å spre værvarsler.

Det nye mediet bredte snart om seg. Sendenettet ble utbygd og stadig flere sosiale sjikt begynte å høre på radio. Det kom kringkastingsselskaper i andre store norske byer, men også snart krav om at radiodriften burde være en offentlig oppgave.

Les også: Det digitale radiotilbudet

NRK blir opprettet
I 1933 ble NRK opprettet Stortinget gjennom lov om kringkasting Norsk Rikskringkasting som selvstendig statsbedrift. Dermed fikk Norge som de fleste andre europeiske land en statsinstitusjon med monopol på all kringkasting. Med et kringkastingsselskap ble det også fart i arbeidet med å samle Norge til ett radiorike.

Radioen ble raskt et massemedium. Radioapparatene ble vanlige i de norske hjem, og radioen et nasjonalt kommunikasjonsmiddel. Allerede i 1940 kunne over halvparten av landets innbyggere ta inn NRK.

Så kom krigen. Å ha radioapparat ble forbudt. Radioens frie budskap truet de som hadde tatt kommandoen over landet. Den som tyvlyttet kunne høre en norsk stemme fra London som hadde en helt annen oppfatning av ting enn den som tyskkontrollerte aviser og filmaviser fortalte. De norske radiobølgene fra London ble et holdepunkt i frihetskampen.

Radiokabinettene tronte
Etter krigen gikk radioen inn i sin gullalder. Radioen med sitt ene NRK-program var holdepunktet i hverdagen. Kveldsnyhetene i radioen var som dagens Dagsrevy. Tidssignalet var privates og offentliges kronometer. Radioen brakte nyheter og meldinger, radioen brakte folkeopplysning, og radioen brakte sport og underholdning.

Utover på 50-tallet tronte radiokabinettene i norske stuer og samlet familiene rundt seg. Lørdagskveldene med show i Store Studio, mandagskveldene med Ønskekonserten. Rolf Kirkvaag ble en folkehelt og sportsoverføringene klistret folk til apparatene. Alf Prøysen og Thorbjørn Egner kom og trollbandt de minste.

Radioflom og heldøgnstilbud
Transistorteknikken åpnet for en flom av billige og hendige radiomottakere. Fra å være et stort og kostbart familiemøbel ble radioen en personlig eiendel, som kunne tas med over alt. På badet, i bilen, ved senga, på skitur. Radioprogrammet endret karakter fra et fritids- og kveldsprogram til et hel- døgnstilbud. Distriktskontorene ble kraftig utbygd. Radiosporten kunne ha opptil en million lyttere på sine "Over til..."- sendinger. Radioen viste at den hadde muligheter også i en fjernsynstid.

16. desember 1981 ble kringkastingsmonopolet brutt. Da la kulturminister Lars Roar Langslet fram listen over dem som skulle få drive forsøksvirksomhet med nærradio i Norge. Både misnøye med påstått ensidighet og vilkårlighet i NRKs programmer, men mest den tekniske utvikling, lå bak beslutningen om å oppheve NRKs monopol.

Snart blir det mangfold i eteren. NRK får lov til å opprette et Program 2 med base i Trondheim. P2 kommer på lufta med regulære sendinger fra 1984.

Kommersielle radiokanaler
Snarter det også klar for en kommersiell konkurrent til NRK. Stortinget åpner opp for én privat, reklamefinansiert riksdekkende radiokanal. Konsesjonen gis til Radio Hele Norge P4 og her bestemmes det at hovedkvarteret skal ligge på Lillehammer. 15. September 1993 er P4 på lufta.

2. oktober samme år svarer NRK med å tilby sin trekanalradio. Ut fra en trekanal-strategi med tre klart profilerte radiokanaler lanserer NRK et helt nytt radiotilbud.

En egen ungdoms- og musikkanal, P3, skal trekke unge radiolyttere til NRK, P2 blir kulturkanalen og P1 den brede kanalen for folk flest med distriktssendingene. Hovedsetet for P1 og P3 legges til kringkastingssentret på Tyholt i Trondheim som stadig bygges ut. Nye P2 legges til Marienlyst og det tradisjonsrike radiomiljøet her.

Kanal 24 blir landets andre riksdekkende kommersielle radiokanal. I storbyene får vi proffe lokalradioer.

Radioen blir digital

På 90-tallet starter digitaliseringen av radioen. En rekke digititale kanaler opprettes og NRKs totale radiotilbud utvides kraftig. NRK Alltid Klassisk kom på lufta sommeren 1995 som verdens første heldigitale radiokanal i 24 timers drift.

Radiolyden blir det stadig enklere å få tilgang til. Digital distribusjon og nettradio gjør det enda enklere å høre radio – og fortsatt er det også et bredt radiotilbud via FM.

Historisk radiovedtak

Torsdag 19. mai 2011 sluttet Stortinget seg til Stortingsmelding nr 8, digitalisering av radiomediet, som skisserer overgangen til digital radio i Norge.

Fram til 2017 eller 2019 kan du fortsatt høre FM-radio, men du kan også høre radio via nettradio på PC, mobiltelefon og lignende, via en DAB-radio eller via en tv og satellitt, kabel eller bakkenettmottak.

Det bredeste radiotilbudet fra NRK finner du på de digitale plattformene. Her tilbys hele 16 kanaler. Hovedkanalene - P1, P2 og P3 - finner du på alle plattformer, men flere av de supplerende eller nisjekanalene finner du kun på en eller flere digitale plattformer.

NRK P1 størst

Selv om kampen om folks tid blir stadig sterkere klarer radioen seg godt. Den har stadig et stort publikum og to av tre lytter på radio en vanlig dag. Det betyr at over tre millioner hører daglig på radio. NRKs kanaler er førstevalget og NRK P1 den klart største radiokanalen i Norge. Nesten to millioner hører på P1 i løpet av en vanlig dag.

Les mer: Historisk radiovedtak