NRK Design toppbanner
23.05.2012

Hjelp og støtte

Denne siden er ment å svare på spørsmål som kan dukke opp i sammenheng med bruk av NRKs designprogram.

Som nevnt på designprogrammets innledningsside fordrer NRKs designprogram en del basiskunnskap hos brukeren. Det er allikevel enkelte gjengangerspørsmål som ikke faller naturlig inn under designprogrammets øvrige deler. Det er i tillegg samlet kontaktinformasjon til personer som er knyttet til forvaltningen av NRKs designprogram på denne siden.

Målet med designprogrammet er å synliggjøre NRK på en konsistent måte uavhengig av kontaktflate med brukeren. Dette gjør at designprogrammet ved første øyekast kan fremstå som mer omfattende og komplisert enn det egentlig er.
Hovedprinsippene i NRKs designprogram er en kombinasjon av strenge men forholdsvis enkle regler, som det så kan arbeides forholdsvis fritt innenfor. Førstegangsbrukere anbefales derfor å lese siden Hurtigguide til designprogrammet for å danne seg et overblikk. Det vil gjøre bruken av det øvrige designprogrammet enklere.

Kontaktinformasjon

Profilansvarlig
Cecilie Lyng

Juridisk ansvarlig
Olav Nyhus

Skiltleverandør
Informasjon kommer

Tilgang til Del 5 – TV
Informasjon kommer

Meld inn feil, problemstillinger eller ønsker
Cecilie Lyng, cecilie.lyng@nrk.no

Terminologi

NRKs designprogram bruker noen faste navn – begreper – for å beskrive enkelte deler av designprogrammet. Dette gjøres for å kunne skille mellom forskjellige typer grafiske elementer i designprogrammet.

Logo

Begrepet LOGO brukes utelukkende om NRKs logo symbol – det stiliserte bokstavoppsettet av bokstavene N R K. Når det i NRKs designprogram refereres til logoen er det kun dette konkrete elementet – alene – det refereres til.

Signatur

Oppsett som består NRKs logo i kombinasjon med andre grafiske elementer og/eller bokstaver kalles signaturer.
Eksempler på signaturer er NRK1, NRK Super, NRK Nyheter, eller NRK Aktivum.
NRKs signaturer deles inn i seks kategorier:

  • Kanalsignaturer (f.eks. NRK P2)
  • Programkategorisignaturer (f.eks. NRK Sport)
  • Samlesignaturer (f.eks. NRK Produksjon)
  • Distriktssignaturer (f.eks. NRK Trøndelag eller NRK Sámi radio)
  • Datterselskapssignatur (Pr. desember 2007 NRK Aktivum)
  • Enheter i NRK Aktivum (NRK Opplevelser og NRK Butikken)

Grafiske sekundærelement

Ett hovedprinsipp i NRKs designprogram er å bruke logoens individuelle deler som grafiske elementer. Disse individuelle delene kalles de grafiske sekundærelementene.

Grafiske elementer

Grafiske elementer er en sekkebetegnelse for grafikk. Slik grafikk er i NRK sammenhenger ofte bygget opp av de grafiske sekundærelementene.

Logoer, signaturer og grafiske elementer – originaler

De fleste av NRKs logoer og signaturer ligger som nedlastbare originaler under menyen Nedlastbare originaler. Der ligger det i tillegg en del ferdiglagde grafiske elementer som fritt kan brukes i NRK sammenhenger.

Greit å vite om grafiske filtyper

Filformater har forskjellige egenskaper som gjør dem egnet til å løse forskjellige oppgaver.
Grafiske filformater kan deles inn i to hovedgrupper:

  • Pikselgrafikk (noen ganger Bitmapgrafikk eller punktgrafikk på norsk )
  • Vektorgrafikk (på norsk noen ganger kalt «baner»).

Pikselgrafikk

Pikselgrafikk – også kalt bitmapgrafikk – er bilder bygget opp av serier med firkanter – piksler (punkter) – ved siden av hverandre. Dette er vanligst på bilder med mange farger eller gråtoner. Alt som vises på fjernsyn og det aller meste som vises på nettsider bruker pikselgrafikk.
Fordeler: Velegnet til å vise motiver med mange farger og detaljer som foto, bilder og film.
Ulemper: Må lages i «riktig oppløsning» og kan ikke forstørres uten tap av kvalitet. Forstørrelse fører til at bildene får hakkete kanter eller blir utydelige.

Piksel- og vektorgrafikk

Vektorgrafikk

Vektorgrafikk er bygget opp av konturlinjer – vektorer – på norsk noen ganger kalt baner. Dette er den vanligste filtypen for logoer og grafikk som bare har én eller få farger.
Fordeler: Velegnet til «flat» grafikk som f.eks. logoer. Kan forstørres (og forminskes) uten kvalitetstap. Vektorgrafikkfiler «veier» også som regel mindre enn pikselbilder.
Ulemper: Ikke særlig egnet til gjengivelse av bilder med mange farger og den type detaljer man finner i f.eks. foto.

Disse to måtene å lage bilder på har ulike egenskaper og fordeler. Det er ikke uvanlig å kombinere disse to måtene å lage bilder på, dette gjelder særlig for trykksaker, men gjøres også ofte i Flash-filer på nettet.
Å kombinere piksel- og vektorgrafikk gjøres som regel i egne programmer spesielt beregnet på dette, f.eks. InDesign, QuarkXpress (trykksaker), Flash (web), AfterEffects (motion graphics).

OBS!

Vær oppmerksom på at det går bra å konvertere Vektorgrafikk til Pikselgrafikk (i f.eks. Photoshop), men at det er svært ugunstig å gå fra Pikselgrafikk til Vektorgrafikk – i NRK logo- og signatursammenheng nærmest umulig.
Logo og signaturer bør derfor leveres til underleverandører i vektorformat, altså som EPS-filer fra Nedlastbare originaler sidene.

Filtyper

Det finnes mange forskjellig datafiltyper – såkalt filformater. Nedenfor følger en oversikt over noen av de viktigste grafiske filtypene, deres egenskapene og hva de er egnet til.

Hvordan ser man filtypen?

Filformat – filtypen – ser du på bokstavkoden ved slutten av filnavnet, etter siste (og helst eneste) punktum i filnavnet.
Filtypenavn kalles Suffiks og består som regel av to- til fire bokstavtegn.
De mest kjente filtypenavnene – suffiksene – er antagelig .mp3 (musikkfil), .jpg (bildefiler) og .doc (vanligste format for tekstfiler laget med Microsoft Word).

Viktige filtyper i NRKs designprogram:

– .eps (Encapsulated PostScript)
Brukes i NRKs nedlastbare originaler til Vektorgrafikk, f.eks. logo, signaturer og grafikk som skal kunne skaleres uten kvalitetstap. EPS'er skal være hovedvalg når logo eller signaturer skal sendes til underleverandører.

– .gif (Graphics Interchange Format)
Gif er et «grovt» pikselformat som i NRK-sammenheng brukes til logo og signaturgrafikk i sammenhenger hvor EPS'er ikke er egnet. Hovedbruksområdene er PowerPoint presentasjoner og enkelte skjermbaserte sammenhenger.

– .wmf (Windows Metafile)
WMF formatet er et Vektorformat som kun er beregnet på Microsoftprogrammer. WMF-filer er av tekniske grunner uegnet til bruk i grafisk produksjon. Unngå derfor å sende logo eller signaturer til underleverandører i Word-dokumenter – henvis heller til designprogrammets Nedlastbare originaler nettside.

Andre viktige grafiske filtyper

– .jpg/.jpeg (Joint Photographic Experts Group)
JPG er et Pikselgrafikkformat. Det er antagelig det mest utbredte filformatet for bilder, da særlig på nettet.
Fordeler: Komprimerer filstørrelser effektivt (graden kan justeres av brukeren).
Ulemper: Graden av komprimering ødelegger bildet.

– .tif/.tiff (Tagged Image File Format)
TIFF er et Pikselgrafikk format. Tiff-filer er et vanlig bildeformat som brukes mye i sammenheng med trykksaker.
Fordeler: Ødelegger ikke bilder ved lagring, og støtter i tillegg en rekke bildetekniske egenskaper som er særlig anvendelige ved trykking av bilder.
Ulemper: Tiff-filer kan fort bli forholdsvis store i megabytestørrelse.

– .psd (PhotoShop Document)
PSD-formatet er Photoshop-programmets eget filformat. PSD er et Pikselgrafikk format som i tillegg kan lagre «innbakt» Vektorgrafikk. Er i trykksammenheng i ferd med å erstatte TIFF-formatet.
Fordeler: PSD-filfomatet har en rekke egenskaper som favner svært bredt og har derfor blitt populært blant fotografer, designere, illustratører og kunstnere. Lagrer bilder uten tap av kvalitet, samtidig som det i noen grad kan komprimere.
Ulemper: Krever Photoshop eller programmer som kan lese formatet (f.eks. InDesign, QuarkXpress eller Illustrator). Stiller ofte store krav til datautstyr.

– .pdf (Portable Document Format)
PDF er et «transport format». Støtter er både Piksel- og Vektorgrafikk. Brukes mye som utkjøringsformat for trykksaker, men er også velegnet til bruk på nettsider og som presentasjonsformat på skjerm.
Fordeler: Svært fleksibelt fillagringsformat som kan leses ved med gratisprogrammet AdobeReader (tidligere kjent som AcrobatReader)
Ulemper: Gratis-lese-versjonen av programmet, AdobeReader, har begrensede redigeringsmuligheter.
Last ned siste versjon av Adobe Reader her.

– .ai (Adobe Illustrator)
AI er Adobe Illustrators eget filformat. Det er et Vektorformat som i tillegg kan støtte «innbakt» Pikselgrafikk. Adobe Illustrator er det mest brukte proffprogrammet til å tegne f.eks. logoer. Kan også brukes til visse typer illustrasjon og mindre tekstmengder. Velegnet til grafikk som skal forstørres og/eller forminskes uten kvalitetstap.
Fordeler: Industristandard-formatet for Vektorgrafikk.
Ulemper: Uegnet som lagringsformat for filer som skal mailes eller på andre måter overføres på nettet, da de har en tendens til å «gå i stykker» under overføring. (Tips: Lagre .Ai-filer som f.eks. en Zip-fil hvis de skal overføres trygt på nettet).
Bruk av .Ai-filer krever Adobe illustrator eller andre programmer som kan lese formatet (f.eks. Freehand, InDesign, QuarkXpress eller Photoshop).
Støtter i liten grad Pikselgrafikk.

– .eps (Encapsulated PostScript)
EPS er som nevnt under «Viktigste filtypene i NRKs designprogram», det filformatet NRK bruker til lagring av Vektorgrafikk som logo og signaturer.
Grunnen til dette er at EPS-lagrede filer er forholdsvis robuste (ref AI-formatets ulemper).
Fordeler: EPS-filer er et utbredt grafisk filformat som har en rekke egenskaper. Det støtter bla. både Vektor- og Pikselgrafikk.
Ulemper: EPS-filer kan ofte bli store.
EPS-OBS 1.: EPS-filformatet blir ofte missforstått som «logo-filformatet». Det kan være riktig (som i NRKs Nedlastbare originaler base), men det er ingen automatikk i dette: Filens innhold må i utgangspunktet være laget og lagret korrekt.
EPS-OBS 2.: EPS-filformatet er i ferd med å bli erstattet av PDF-filformatet som er mer fleksibelt.

– .zip (Filnavnet er et ordspill på at filene blir små, og i nettsammenheng raske å overføre.)
ZIP er et pakke- og komprimeringsformat. Brukes i dag primært til transport av filer på nettet.
Fordeler: Komprimerer i utgangspunktet filer uten av kvaliteten forringes. Beskytter filer under transport på nettet.
Ulemper: Ingen spesielle

– .indd (InDesign Document)
INDD formatet er ombrekningsprogrammet InDesigns eget filformat. Brukes til trykksaker som f.eks. bøker, magasiner og plakater.
InDesign har i Norge stort sett tatt over for den tidligere industrilederen på dette feltet, QuarkXpress.
Fordeler: Ingen spesielle – i praksis eneste mulige lagringsformat for InDesignfiler.
Ulemper: Ingen spesielle – kan kun åpnes i programmet InDesign.

Farger

Det finnes flere måter å definere farger på, avhengig av hvordan fargene skal brukes, om det er i trykksaker, på skjerm eller i scenografi. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste fargesystemene NRK bruker til å definere fargene som brukes i designprogrammet: RGB, CMYK, PMS (Spotfarger) og NCS.

Vær oppmerksom på at de forskjellige måtene å lage farger på har forskjellige muligheter og begrensninger. I praksis betyr dette at det er umulig å gjengi en farge helt identisk i alle fargesystemer. RGB-fargesystemet har eksempelvis muligheten til å vise mange flere farger enn CMYK-fargesystemet.
Mengden farger et fargesystem kan vise kalles et Fargerom.

Fargene som brukes i NRKs designprofil er derfor en balansegang mellom de forskjellige fargesystemene for å oppnå en konsistent fargeholdning på tvers av fargesystemene.

RGB farger
RGB-farger brukes f.eks. på dataskjermer, fjernsyn og videokanoner.
RGB er såkalt additiv fargeblanding, dvs. farger laget av lys. Det brukes tre lyskilder med fargene Rødt, Grønt og Blått. Med disse tre fargene kan man blande seg frem til de fleste andre farger. Mengden – adderingen – av de tre fargene som overlapper hverandre bestemmer fargen.
OBS: RGB-fargesystemet og Hexadecimal-fargesystemet er to forskjellige måter å si det samme på. De tar begge utgangspunkt i fargene Rødt, Grønt og Blått.

Additive farger

RGB fargesystemet. > Additiv fargeblanding Farger bygget opp av lyskilder med fargene Rødt, Gult og Blått.

CMYK farger

CMYK-farger brukes på trykksaker. CMYK farger er også det fargesystemet man bruker hvis man skal trykke kun sort/hvitt eller såkalte spotfarger (se Spotfarger/Pantonefarger nedenfor).
CMYK er en subtraktiv fargeblanding metode: Mengden av de fire trykkfargene Cyan, Magenta, Yellow og blacK, fjerner – subtraherer – mengden lys som reflekteres fra flaten fargene trykkes på.

OBS om CMYK!
Vær oppmerksom på at NRK grafikk som ligger i CMYK, er lagret med fargeprofilen Photoshop 5 Default CMYK.
Denne CMYK-fargeprofilen er bla. valgt for å sikre at grafikken skal inneholde rene korrekte 100% sort- og 0% (hvitt) fargeverdier.
Det påhviler brukeren av NRKs grafikk at korrekt fargeprofil følger grafikken som brukes, slik at fargene forblir riktige.
Vær særlig oppmerksom på at generering av nye dokumenter – da særlig PDF'er – vil kunne overskrive og endre «innbakte» fargeprofiler i grafikk som er hentet fra NRKs Nedlastbare originaler base.

Subtraktive farger

CMYK fargesystemet > Subtraktiv fargeblanding. Farger bygget opp av de fire trykkfargene Cyan, Magenta, Yellow, og blacK. Eksemplet viser begrensningene i CMYK systemet sammenlignet med fargene som kan vises i RGB-systemet i figuren over. OBS: Gjengivelsen av CMYK-fargesystemet til venstre er ikke en «ekte» cmyk gjengivelse, men en RGB fremstilling av cmyk-farger. Dette for å kunne vise figuren på nettet.

PMS-/Spot-/Pantonefarger
PMS farger, også kalt Spot- eller Pantonefarger, er spesialblandede enkeltfarger beregnet til trykk.
PMS-farger er i likhet med CMYK-farger subtraktive, og befinner seg derfor i CMYK «universet».
PMS-farger har muligheten til å gjengi et noe større fargerom enn CMYK farger, og brukes derfor ofte sammen med de fire CMYK-fargene. Vær allikevel oppmerksom på at en kombinasjon av CMYK- og PMSfarger på ingen måte favner et like stort fargerom som RGB-farger.
Navnet Pantone er et produktnavn som stammer fra produsenten av fargeviftene som brukes som internasjonal standard for å definere spotfarger.

NCS farger
NCS – Natural Color System – fargesystemet brukes i NRK sammenheng til å definere malingsfarger. Det er utviklet av Skandinaviska Färginstitutet AB i Stockholm og brukes pr. i dag i en rekke land som standard for sammenligning av farger.
NCS farger er i likhet med CMYK-farger et subtraktivt fargesystem.
Det finnes en rekke fargevifter med NCS farger, og kan skaffes hos malingprodusenter.