23 års mareritt er endelig over

På 1970-tallet jobbet Tordis Stigen Klausen som tannlegeassistent i det offentlige. En av oppgavene hennes var å koke kobberamalgam, slik at tannlegen fikk kvikksølv til tannfyllingene.

I 1978 fikk Klausen hukommelsesvansker, konsentrasjonsproblemer og store blødninger. For mange tannlegeassistenter førte kvikksølvkontakten til skader på barna de fødte.

I 1992 ble Klausen 100 prosent arbeidsufør. Hun mistenkte tidlig kvikksølvet for å ha skylden, men ble ikke trodd.

– Det hadde vært kjent i flere århundrer at kvikksølv var farlig. Vi kokte dette over åpen flamme, men likevel mente fagfolk at det ikke var skadelig, har Klausen tidligere fortalt NRK.

Hun kjempet i flere rettsinstanser for å få plagene godkjent som yrkesskade, men nådde ikke frem. Da NRK Brennpunkt undersøkte kvikksølv-saken i 2005, tok den en ny vending.

• Se dokumentaren «Kvikksølvjentene»

Fikk medhold i yrkesskade

Brennpunkt og Universitetet i Bergens tester viste at amalgamkokingen Klausen og andre tannlegeassistenter utførte daglig, sprengte alle grenser for kvikksølvinnhold i luften.

Det førte til at Klausen to år senere – 29 år etter at hun ble syk – endelig fikk diagnosen som bekreftet at de mangeårige plagene skyldtes eksponering for kvikksølv.

Avsløringen førte igjen til nye rettsrunder. I 2013 slo Høyesterett fast at Nav måtte kategorisere tannlegeassistentenes plager som yrkesskader. Dermed gjensto det bare å få medhold i at plagene også ga rett til yrkesskadeerstatning.

Problemet var at loven om yrkesskadeforsikring, som kom i 1990, ikke gjaldt skader eller sykdommer «konstatert før lovens ikrafttredelse» (§ 21). Dermed slo Oslo tingrett i 2014 fast at Klausen ikke hadde krav på yrkesskadeerstatning.

I april i fjor fikk Parat og Klausen imidlertid medhold i Borgarting lagmannsrett i at Klausen hadde krav på erstatning, fordi hun ikke fikk riktig diagnose før i 2007, etter at loven trådte i kraft.

Vant i Høyesterett

Men forsikringsselskapene, gjennom Yrkesskadeforsikringsforeningen, anket, og saken kom opp for Høyesterett.

Denne uken falt dommen: Anken forkastes, og Høyesterett slår fast at Klausen og andre yrkesskadde som ble feildiagnostisert før 1990, har krav på yrkesskadeerstatning.

Det gir ofrene utbetalinger på mellom noen hundre tusen og to millioner kroner. Men ikke minst er det en endelig oppreisning, og et endelig punktum på en sak som har krevd mye av Klausen og andre ofre i mange år.

– Da advokaten ringte, begynte jeg å gråte. For første gang på sikkert 20 år. Jeg har hele tiden tenkt at dette ikke skulle gå inn på følelsene mine. Men når jeg fikk den telefonen, kom det automatisk, sier Klausen.

– Flere har ringt meg, og grått i telefonen

Tårene kom delvis av glede, delvis av tankene på at en epoke nå er over, og at skuldrene kan senkes i tiden som kommer.

– Jeg er veldig glad for at jeg har nådd i mål. Men jeg er nesten helt utslitt av det. Jeg har hele tiden måttet tenke på hva er neste skritt. Hele tiden har jeg gått på vent. Jeg har lært meg teknikker for å kunne klare det. Nå skal jeg måtte lære kroppen og hodet det motsatte, sier Klausen.

Lettelsen har ikke kommet ennå. Men det har blitt mye følelser. Også hos andre tannlegeassistenter hun har snakket med etter Høyesteretts avgjørelse.

– Flere har ringt meg, og grått i telefonen. Det å ikke bli trodd, og å ha «blekksprutarmer» med motstand rundt seg, i så mange år, har vært veldig tøft. Dette er en voldsom oppreisning som betyr mye for mange, sier Klausen.

• Alt om saken: Kvikksølvskader hos tannlegeassistenter

– Det er sikkert store mørketall

Høyesterett har altså slått fast at yrkesskadeforsikringsloven gjelder personer som har fått feil diagnose før loven ble innført. Det kan få betydning for mange flere saker. For noen tiår siden var sikkerhetstiltakene på norske arbeidsplasser langt svakere enn i dag, og kunnskapen om løsemiddelskader har også blitt langt bedre.

– Det er helt umulig å svare på hvor mange denne dommen fra Høyesterett kan få betydning for. Det er sikkert store mørketall. Mange i Norge har fått løsemiddelskader uten å være klare over det, og uten å få riktig oppfølging. Det kan i prinsippet være snakk om et betydelig antall, sier Øyvind Vidhammer.

Helt siden Brennpunkt-avsløringene har han jobbet som advokat for Tordis Klausen og 20-25 andre tidligere tannlegeassistenter. Han representerte Klausen i Høyesterett, der saken altså fikk sitt endelige punktum denne uken.

– Dette er veldig gledelig, både for dem det gjelder, men også rent faglig. Det var tilfeldig at jeg kom inn i denne saken, men det er noe jeg har blitt mer og mer engasjert i. Det er veldig godt å få gjennomslag for noe man har trodd på og jobbet med så lenge, sier Vidhammer.

Opptil to millioner kroner

Han har kjempet hardt for å få domstolene til å anerkjenne at tannlegeassistentene burde omfattes av yrkesskadeforsikringsloven.

– Dette omfatter skadelidte som har vært syke i mange år, av ukjent årsak. Tordis Klausen fikk i alle år en helt annen forklaring på sine plager, enn det som var det riktige. Nå får dette betydning for alle som har vært syke før loven trådte i kraft, men først fått stilt rett diagnose etter 1990, sier Vidhammer.

I tillegg til hans klienter, som er organisert i Parat, har en del andre tidligere tannlegeassistenter pågående forsikringssaker gjennom Fagforbundet. Vidhammer sier flere titalls yrkesskadeofre nå kan vente seg erstatning.

Han forventer en rask saksbehandling i forsikringsselskapene for ofrene.

– Hvilken erstatning de får, vil variere med uføregrad, alder, og om de har hatt avtale som offentlig ansatte. Det er snakk om fra noen hundre tusener til pluss/minus to millioner i erstatning, sier Vidhammer.

Han påpeker likevel at mange av hans klienter er mer opptatt av å bli trodd og få en avslutning på saken, enn pengene.

– Nå får de en moralsk oppreisning, fastslår advokaten.

Bekrefter forsikringsutbetalinger

Yrkesskadeforsikringsforeningens advokat, Børth-Eivind Austrheim Lid, bekrefter at forsikringsselskapene nå vil starte utbetalinger til yrkesskadeofre som har blitt feildiagnostisert før 1990.

– Høyesteretts forståelse av yrkesskadelovens § 21 vil bli lagt til grunn for fremtiden, sier Lid.

Han sier det er vanskelig å slå fast hvor mange personer dommen vil få konsekvenser for.

– Andre saker hvor det eventuelt foreligger en feildiagnose, må vurderes konkret, sier Lid.

– Skal tilbakebetale familien

Tordis Stigen Klausen har, etter å ha vært syk siden 1978, og kjempet mot systemet siden 1993, endelig fått bekreftet at hun har krav på oppreisning.

– Det var først i 2005, når Brennpunkt ringte, at det begynte å skje noe. Jeg sa med en gang ja til å være med i dokumentaren, og er sikker på at saken aldri ville kommet opp igjen hvis det ikke hadde vært for det arbeidet som da ble satt i gang, sier Klausen.

Nå skal hun øve seg på å tenke på andre ting enn rettsprosesser og kvikksølv. Og gå litt mer i fjellet. Selv om den moralske oppreisningen betyr mer for henne enn pengene, kommer også de godt med.

– I alle år har jeg bare betalt i denne saken, for å få den opp forskjellige steder. Det er snakk om millionbeløp. Jeg har levd veldig forsiktig, aldri tatt en utenlandstur, og har måttet ta opp lån fra familien. Min mann og min datter har også bidratt. Jeg har ikke spurt om hvor mye penger jeg får i erstatning, men jeg håper å få tilbake det jeg har lagt ut, slik at jeg kan få tilbakebetalt dem i familien som har hjulpet meg, sier Klausen.

• Alt om saken: Kvikksølvskader hos tannlegeassistenter