Varmeste vinteren på 153 år

Med under to døgn igjen av den offisielle vintersesongen ligger årets vinter an til å bli den varmeste i Bergen siden man startet med pålitelige værmålinger for 153 år siden.

Snittemperaturen for desember, januar og februar var på 4,8 grader. Det eneste som kommer i nærheten er vinteren 1990, hvor snittemperaturen lå på 4,6 grader.

– I 1990 var februar svært mild med 5,4 grader, mens vi lå på et februar-snitt per i går på 5,3 grader, sier statsmeteorolog Kjersti Opstad Strand ved Vervarslinga på Vestlandet.

At vinteren er uvanlig het, er noe NRKs seere, lyttere og lesere har fått med seg.

– Kalenderen sier det er vinter, men naturen sier noe helt annet. Noe er veldig galt, skriver Tone Hetlevik fra Osterøy utenfor Bergen, som har sendt over bilder av en vårblomstring man vanligvis ikke ser før i april.

Avvik over hele verden

Ifølge Strand har det vært en ekstrem og svært uvanlig vinter over hele den vestlige halvkulen:

• Nord-Amerika har opplevd ekstrem kulde, og flere titalls personer her frosset i hjel i vinter.
• Snittemperaturen på Svalbard ligger hele 14 grader over normalen.
• Det har vært uvanlig mye storm og nedbør over Storbritannia.
• Midt-Norge har vært uvanlig tørt, noe som har ført til flere store branner.
• Også Nord-Norge har vært uvanlig tørt.

– Den kalde luften er styrt mot Nord-Amerika, mens den varme luften styres mot oss, sier Strand.

Årsaken er en uvanlig stabil strømningsmønster i atmosfæren. Det er dette mønsteret som avgjør hvor i verden det legger seg høytrykk og lavtrykk til enhver tid.

– Det er store væravvik over store deler av verden, og dette kan forklares ut fra disse strømningsforholdene. Men hvorfor strømningsmønsteret er slik i år er ikke lett å si. Enkelte forskere antyder at det skyldes lite snø i Arktis, sier statsmeteorologen.

Den varme våren er dårlig nytt for pollenallergikere.

Kuldeperioden brutt

Årets vinter har vært så varm at skisentrene på Kvamskogen i Hordaland har måtte holde stengt størstedelen av sesongen grunnet snømangel.

Likevel er ikke bildet entydig. Det som gjør de lange værtrendene så vanskelige å forklare, er at Europa og Skandinavia har opplevd uvanlig kalde og tørre vintre i perioden 2009–2013.

Til sammenlikning fra årets februarsnitt på 5,3 grader, var gjennomsnittstemperaturen i Bergen målt til kun mellom 0 og 2,7 grader.

I 2010 lå februar-snittet på minus 1,5 grader.

– Alt henger sammen, men det er vanskelig for oss å forklare hva som skaper variasjon i trendene. Det er jo dette som gjør vær så fascinerende, sier Strand.