Tusen nye boliger er klare til å bygges

Næringsbyråd Gunnar Bakke (Frp) i Bergen jobber for tiden med en Sentrumplan der «det gode liv i sentrum» står i fokus. Til den ønsker han blant annet innspill til boligsituasjonen.

– Vi ønsker inspirasjon til hvordan vi kan gjøre sentrum til et mer attraktivt sted å både bo og drive handel, sier Bakke.

Ti av elleve nye husstander i Bergen de siste årene er uten barn. Det er flest av storbyene i Norge. Bakke tror politikerne kan påvirke bosettingsmønsteret i byen.

• LES OGSÅ: Barnefamilien klamrer seg fast i byen

– Det er ulike huseiere og eksisterende infrastruktur som gjør at ting er blitt som de er blitt, så må vi politisk bestemme oss for hva det skal bli i fremtiden. Å ha fastboende i sentrum tror jeg er viktig, fordi man da har folk som er opptatt av nærmiljøet. Det er viktig med balanse, og ikke for mye hyblifisering, og ikke for mye av noe annet, sier Bakke.

«Uhemmet hyblifisering driver barnefamilier vekk»

Han og byrådskollegene har fått kritikk for å føre en for passiv boligpolitikk.

«Det borgerlige byrådets usvikelige tro på at markedskreftene får ta seg av byutviklingen har vært mislykket. (…) Uhemmet hyblifisering av større boliger (…) svekker nærmiljøansvaret og driver barnefamilier vekk fra sentrum», skrev Arbeiderpartiets Harald Schjelderup nylig i en kronikk i Bergens Tidende.

Partikollega Geir Dale i byutviklingskomiteen i Bergen mener tilretteleggingen rundt boliger i sentrum er viktig.

– Vi må tenke nytt for å få bygget flere boliger som kan romme familier. En av tingene vi kan gjøre er å ikke bebygge alt grøntareal, men i stedet bygge mer i høyden for å få plass til flere boliger. Vi må bygge større leiligheter, ta vare på grønne lunger, og også se på hvordan vi regulerer næringslivet i området. Hvis det kun kommer restauranter og utesteder, er det jo ikke interessant for barnefamilier, sier Dale.

Han mener også man bør gjøre det vanskeligere for eiendomsutviklere å kjøpe boliger med større enheter, for så å bygge dem om til hybelhus.

– Vi må regulere dette til en viss grad, og ikke tillate så mye seksjonering som vi har gjort de siste årene, mener Ap-politikeren.

– Viljen til å være en aktiv part er redusert

Men trykket fra studenter og enslige som vil bo i storbyene, gjør dette vanskelig å unngå, mener boligforsker Arne Holm ved Norsk institutt for by- og regionforskning.

Utover å bestemme minsteareal på boenhetene er det lite kommunen kan gjøre, mener han, og peker på at det siden 80-tallet har vært en overflytting av makt i boligmarkedet fra kommuner til private utbyggere.

– Den politiske viljen til å være en aktiv part er redusert, og det er ikke bare i kommuner som er styrt av den borgerlige siden. Detaljstyrer man mer, kan konsekvensen bli at utbygger lar være å bygge. Når kommunen trenger nye boliger, og møter sterke utbyggere, blir de nok litt fanget av markedskreftene, sier Holm.

– Det står ikke på kommunen, men på markedet

Den påstanden bekreftes av byutviklingsbyråd Filip Rygg (KrF). Han forteller at det er over 1.000 boenheter som er godkjent for bygging i Bergen sentrum, uten at utbyggerne stikker spaden i jorden. I kommunen som helhet er tallet 9.000.

Det er frustrerende å sitte og se på for en byråd i en kommune som ifølge prognosene trenger 39.000 nye boliger innen 2031 for å møte befolkningsveksten.

– Det står ikke på at kommunen ikke vil bygge boliger. Det står på markedet, og det økte egenkapitalkravet for å få boliglån, sier Rygg.

– Kunne ikke kommunen gjort noe for å få disse boligene realisert?

– Jeg vet ikke, det er vanskelig å se noe nå. Det er en kjempeutfordring. Men man må se på det nasjonale, med dyre byggekrav og høye egenkapitalkrav. Produktiviteten i byggebransjen har gått ned fordi det er blitt dyrt å bygge grunnet offentlige krav. Det er det store paradokset i en tid med rekordhøye boligpriser. Noen må adressere det problemet, mener Rygg.

Dyneløftingspolitikk

– Er det ikke frustrerende at boligene dere har sagt ja til ikke blir bygget?

– Jo, det er jo litt frustrerende, men vi må bare fortsette å regulere gode byggeprosjekter. Bybanen er en gave for byutviklingen, og utløser også byggeprosjekter, og det er dobbelt så mye som er regulert i år som i fjor, sier byråden.

Hvert år får kommunen tilbud om å overta et titalls bygårder gjennom forkjøpsretten, men takker konsekvent nei. Det som ofte skjer da, er at eiendomsutviklere pusser opp, seksjonerer og leier ut, ofte til studenter. Rygg har ingen planer om å endre praksisen.

– Jeg kan ikke se at det er noen som helst grunn til at kommunen skal bli en stor eiendomsforvalter. Det høres nesten litt grovt ut å hente familier inn til sentrum for å endre balansen, sier Rygg.

Han vil heller ikke skjerpe kravene til seksjonering.

– Det blir dyneløftingspolitikk å gå rundt og bestemme hvem som skal bo hvor. Vi lever i 2013, og går ikke rundt og teller hvem som sover i hver leilighet. Dette handler også om å definere hva som er det offentliges oppgave, mener KrF-byråden.

Forsøk i Oslo feilet

Boligforsker Holms inntrykk er at Bergen kommune er veldig bevisste på hvordan de utvikler områdene langs Bybanen, og mener også kommunen gjør det bra på studentboligbygging.

– De kan være med på endre dynamikken i markedet, og jeg tror det er veien å gå fremfor å stille strengere krav til utbyggerne. Man kunne jo selvsagt sette seg imot seksjonering, men spørsmålet er vel om det er politisk vilje til stede for en slik detaljregulering, sier Holm.

Kollegaen hans ved institutt for by- og regionforskning, Rolf Barlindhaug, forteller at en mer detaljstyrt utbygging har vært forsøkt i Oslo, uten hell.

– Der ble utbyggerne tvunget til å bygge en viss andel større boenheter innenfor ring 2, fordi man ville satse på blandede befolkningsgrupper. Men boligene ble for dyre, og ble ikke kjøpt av barnefamilier. Så nå får utbyggerne bygge mindre enheter igjen, forteller Barlindhaug.

Holms forslag til å gjøre sentrum bedre for barnefamiliene er å gjøre noe med det som er rundt boligene.

– Man kan legge til rette for barn gjennom sosial infrastruktur, bygging av skoler og barnehager, og gjøre det mer attraktivt for barnefamilier. Det vil kunne representere en motvekt mot hyblifiseringen, tror han.

• LES OGSÅ: Barnefamilien klamrer seg fast i byen