Nå skal Apa fra Vennebyen tjene penger i butikkene

– Kan vi kjøpe begge to, pappa?

Frøya Eldøy Vaage (7) holder to smurfefigurer i hendene og ser forhåpningsfullt på pappa Stein Erik Vaage.

Butikkene fulle av barne-tv

Frøya og lillesøster Nora (5) fra Alvermarka i Lindås har fått lov til å bruke høstferien på å besøke Toys R Us i Åsane. Rundt dem er butikken full av kjente figurer fra filmer, bøker og tv-serier for barn.

– Vi så film om smurfene på kino, og fordi vi syns den var gøy kjøpte vi filmen med en gang, forteller Frøya om smurfe-fascinasjonen.

Med Kaptein Sabeltann, Dora the Explorer, Beyblade, smurfer og Lego i alle butikkhyllene er lekebutikken som å gå gjennom et lite barne-tv-univers.

Og det blir mer og mer vanlig at figurer fra barneprogrammer og barneblader dukker opp i butikkene. Kjente karakterer fra tv-skjermen er blitt viktige inntektskilder for produsentene bak mat, klær og leker.

Men også skaperne av barne-seriene jobber mer og mer for å komme seg ut i leketøysforretninger og kleskjedene. Årsaken er enkel: Det er ikke store penger i lage tv for barn.

• Er det problematisk å tjene store penger på slike serier? Si din mening i kommentarfeltet nederst i saken.

Derfor er «spin-off-produkter» blitt maskineriet som holder barneleverandørene gående. Selve produksjonen og salget av TV-seriene utgjør nemlig bare en liten brøkdel av inntektene. For at seriene skal bli lønnsomme, må de ut i butikkhyllene.

– Du merker det jo med en gang du går inn i butikken. En kjenner igjen mange av figurene som er på tv, og det finnes nesten ikke en figur som ikke er her inne også, mener småbarnspappa Stein Erik Vaage.

Apa skal ut i butikkene

En av dem som tar konsekvensen av det, er Carl Christian Hamre. Politimannen og skaperen bak den norske TV-suksessen Vennebyen har de siste ukene satt opp verdens kanskje største show for barn: «Mysteriet i Vennebyen»

Samtidig som showet hadde sin premiere landet barne-tv-gründeren en avtale om å distribuere leker, bøker, CD-er og DVD-er til hele Norden fra Vennebyen. Lekeprodusenten TSI, som tidligere har laget leker av serier som Kaptein Sabeltann, Elias, Gråtass og Knerten, besøker nå også Vennebyen.

– Henvendelsene kommer hver dag fra hele verden. Folk spør ”kan vi kjøpe klær?”, ”kan vi kjøpe leker”, ”kan vi kjøpe bøker?”, forteller Hamre.

Han viser oss rundt i kulissene bak et show for barn Norge trolig ikke har sett maken til noen gang.

Fra skjerm til CD og DVD

De siste ukene har Apa, Elfie og Ted underholdt 15.000 barn og foreldre. I den svære idrettshallen i Åsane i Bergen er det proppet med lyd- og lyseffekter og store skjermer.

• Se video: «Vennebyen» besøker Førkveld

På vei inn til showet går barnefamiliene også gjennom en egen butikkavdeling. Her finnes popcorn, filmer og kurver bugnende av små bamseversjoner av de populære barne-tv-figurene.

Hamre holder opp en liten Apa og forteller om noe av grunnen til at Vennebyen også er blitt lekebutikk.

– De som kommer her, forventer det. Hvis ikke vi hadde hatt dette, hadde vi fått en haug med henvendelser fra skuffede foreldre og barn. Det har vi nemlig fått tidligere.

Brannmann Sam blir ikke penger på TV

Bamsene blir også det som holder en stor barneprogram-produsent gående.

For i motsetning til andre TV-produksjoner, får ikke selskapene som lager TV for barn mye penger fra TV-kanalene. Under ti prosent av inntektene til et av verdens største selskap i sjangeren, HIT Entertainment, kommer fra salget av selve serien.

Selskapet bak blant annet Brannmann Sam og Byggmester Bob omsetter for godt over én milliard norske kroner hvert år, viser tall de har gitt NRK. Det meste er drevet av salg av spin-offs.

• LES OGSÅ: Forbukerombudet ser mer markedsføring mot barn
• SE VIDEO: Matbutikker selger usunne varer mot barn

– Det er nesten umulig å finansiere en animasjonsserie uten inntekter av salg fra spin-off som bøker, klær, DVD og mat, sier prosjektleder Beathe Daae i TV 2 Junior. De kjøper Vennebyen og mange av de andre seriene som lever et liv videre i lekekroken til barna.

Og produktene fra Vennebyen, Pokémon og de andre tv-seriene har gode kår. For leketøys- og spillbransjen selger bedre enn andre varer, forteller Bror Stende, direktør for mote og fritid i handelsorganisasjonen Virke.

Kjøper leker for 3 milliarder hvert år

Mens annen varehandel øker med fire prosent, vokste lekebransjen med over fem prosent i fjor. I år kommer leketøysbransjen trolig til å passere tre milliarder for første gang – og barne-tv-figurene utgjør mye av industrien.

– Hele bransjen leter etter det neste store når det gjelder spin-off-artikler. Alle ønsker å være den som finner det, for dette er en kjempestor ekstra business.

– Klarer man å være den som får avtalen på å lage blånisseluer eller gi ut musikk til en serie, er det en kjærkommen ekstrainntekt, sier Stende.

• LES OGSÅ: Derfor sovner foreldre til barne-tv

Er barneprogram også reklame?

Men overgangen fra TV-skjermen til lisensiering, merchandising eller spin-offs er ikke bare uproblematisk. Det befinner seg i en gråsone som grenser mot markedsføring mot barn, mener ekspert på merkevarebygging ved Norges Handelshøyskole (NHH), Magne Supphellen.

– Det er ingen tvil om at det fungerer godt. Barneprogrammene setter sterke spor i hukommelsen til de små, sier han.

Selv om det ikke er ment som direkte reklame, fungerer det med andre ord på samme måte, sier økonomiprofessoren.

– Fungerer som markedsføring

– Når familien går i lekebutikken kobler barna leken eller produktet med programmet. Prosessen ligner veldig på det som skjer gjennom vanlig i reklame, men påvirkning er antagelig enda sterkere fordi gode barneprogrammer engasjerer mer og gjør dypere inntrykk enn reklame, sier Supphellen.

At barna drar pappa eller mamma i buksebenet og vil ha en spesiell leke, blir da resultatet av eneste måten man kan unngå regelverket.

– I Norge er markedsføring mot barn ulovlig, og da blir dette et viktig virkemiddel for produsentene. Det er definitivt en gråsone, mener han.

Eksperten får støtte fra småbarnsfaren som er på shopping med døtrene Nora og Frøya.

– Ser det spesielt kanskje på blader de leser. Der blir mye reklame som retter seg mot jentene. Det skal ikke være det i Norge, men jeg oppfatter det som direkte reklame, sier Stein Erik Vaage.

Velger fisk foran sjokolade

Politimannen bak Apa og Vennebyen har hørt debatten om reklame mot barn før. Han sier han har god samvittighet, blant annet fordi de velger å samarbeide med fiskeprodusenter, og sier nei til dem som vil ha Apa på en sjokoladebar.

– Her i Norge har det kommet noen reaksjoner på dette med kommersialisering og at vi skal selge produkter for barn, og hvor fælt det er. Om vi ikke gjør det, kan jeg garantere at det er mange andre internasjonale selskap som banker på døren og vil selge produktene sine.

– Sånn sett er Vennebyen bare en liten del i en stadig voksende mengde.

Venneby-firmaet Creacon har gått fra eventyr til 40 ansatte i Norge og England. Eventyret er spredd til 180 land og det snakkes om samarbeid med Nintendo og Hollywood.

– Vennebyen er blitt en suksess uten å satse spin-off. Vi har klart å komme hit uten alt det, sier Hamre.

• LES OGSÅ: Historisk Disney-kontrakt for Vennebyen

– Kan ikke leve på tv-inntektene

For ham er Vennebyen-fiskepinner, leketøy og DVD en mulig måte å holde et stadig voksende firma finansiert.

– Det er investerte midler som holder skipet gående, og gjør at de ansatte kan ha en jobb. Men målet er at selskapet skal finansiere seg selv i overskuelig fremtid, og da er salg av produkter en viktig del.

– De som tror at TV-stasjonene betaler oss en haug med penger for at vi lager barne-tv, de tar feil. Vi har solgt til mange land, men kan ikke leve på det.

Fanatisk vil heller ikke NHH-professoren bli, og peker på at barn utsettes for mye mer reklame i andre land. Han mener det viktigste er at man følger med, og at ikke prisene skyter urimelig høyt i været.

– Alternativet er at vi enten gjør som i andre land, og tillater reklame i barneprogram, eller aksepterer at det produseres færre barneprogrammer. Ingen av disse alternativene er særlig attraktive. Men dette markedet bør følges ekstra nøye. Produktkvaliteten bør være god og prisene innen rekkevidde for vanlige småbarnsfamilier.

– Jeg sover godt om natten

Vennebyens far har hørt debatten om markedsføring mot barn før. Carl Christian Hamre mener spin-off er blitt en naturlig og uunngåelig del av bransjen, og har ikke dårlig samvittighet for at de nå vil forsøke å få inntekter på å selge leker.

– Jeg sover ikke noe dårlig om natten, i hvert fall. Jeg føler vi lager underholdning for barn. Jeg tenker at det kommer tusenvis av unger her som får det kjempegøy, og det er viktigste.

– Mange forventer at det kommer produkter, og det må det også gjøre. I hvert fall sett ut fra et økonomisk og forretningsmessig synspunkt for en bedrift som oss.

Frøya og Nora er blant dem som har sett Vennebyen. De likte showet godt – og fikk også kjøpe noen leker på veien ut. Pappa Stein Erik merker at det er mange som kjemper om barnas oppmerksomhet.

– Barna vil alltid ha det andre har, ting fra tv blir bare enda en ting de har lyst på. Slik sett vet jeg ikke om barne-tv har mer effekt enn andre ting. Det er jo bare enda en ting de vil ha – uavhengig av hvor det kommer fra.

Frøya har funnet smurfen hun skulle ha, mens Nora vil se resten av butikken.

– Når vi er her i dag, får de velge det de vil og bruke penger de spart opp selv. Jeg tenker det er det viktigste: At foreldrene setter grensene.

• Er det problematisk å tjene store penger på serier fra barne-tv? Si din mening i kommentarfeltet under.