Hopp til innhold

– Et historisk bunnivå for Bergens Tidende

Ti journalister må ta tvungen sluttpakke i Norges femte største avis. – Journalistkutt i Norge er et demokratisk problem, sier klubbleder.

Klubbleder i BT Dag Idar Tryggestad

TRIST DAG: Klubbleder Dag Idar Tryggestad bekrefter at ti kolleger i dag har fått den triste beskjeden om at de må slutte mot sin vilje. – Det er et historisk bunnivå i avisen, sier han til NRK.

Foto: Dag Harald Kvammen Andersen / NRK

Avisen håpet å kvitte seg med 30 redaksjonelt ansatte med sluttpakker. Det klarte de ikke, og i dag fikk ti ansatte den tunge beskjeden.

– Ti personer har i dag fått beskjeden som fortoner seg som en oppsigelse. De er nå gitt et sluttpakketilbud med kort svarfrist, sier Dag Idar Tryggestad, klubbleder for journalistene i Bergens Tidende.

Sluttpakketilbudet er det samme som de øvrige ansatte har fått og inkluderer rene pakker, karriererådgivning og utdanning. Svarfristen er fredag.

VIKTIG VERKTØY: Da Bergens Tidende avslørte omfattende og skjult bruk av glattceller i norske fengsler, var det nødvendig for dem å kunne lete i offentlige journaler.

PÅ VEI UT: Ti redaksjonelt ansatte står i fare for å bli sparket, om de ikke takker ja til sluttpakke.

Foto: Kjell Arvid Stølen / NRK

Få søkte sluttpakke

Fagforeningens oppgave er nå å ivareta de ansatte på en best mulig måte.

– BT står foran en stor omorganisering på ulike avdelinger. De som har fått den tunge beskjeden i dag kommer ikke fra et bestemt fagmiljø. Hver enkelt vil få vurdert sin sak av jurister i Norsk Journalistlag for å få avklart om begrunnelsen er saklig, sier Tryggestad til NRK.

Dersom vi ikke kommer i mål må vi gå videre med en formell oppsigelsesprosess. Vi har fortsatt håp om at det ikke vil gå så langt.

Øyulf Hjertenes, sjefredaktør

– Frykter du for kvaliteten på journalistikken til BT og en oppsigelsespiral i bransjen?

– BT skal fortsatt være et kvalitetsprodukt, men det er feil å si at ikke vi vil merke at så mange dyktige folk slutter hos oss. Et betydelig antall journalister har forsvunnet mange steder i landet, noe som er et demokratisk problem. Vi må prioritere tøffere, men samtidig mener jeg vi fortsatt vil levere mye bra journalistikk, sier klubblederen.

Redaktøren svarer

Det var Medier24.com som først meldte at Schibsted-avisen i dag har begynt å si opp journalister i redaksjonen.

Som NRK meldte i høst, må avisen kutte i den redaksjonelle staben. Hele 30 årsverk måtte vekk på grunn av sviktende økonomi, kunne den ferske sjefredaktøren Øyulf Hjertenes fortelle.

– Vi har tatt en samlet gjennomgang av redaksjonen og fått en foreløpig overtallighet på ti personer. Dersom vi ikke kommer i mål må vi gå videre med en formell oppsigelsesprosess. Vi har fortsatt håp om at det ikke vil gå så langt, sier Hjertenes til NRK onsdag.

For noen uker siden ble det kjent at bare 15 personer hadde søkt om sluttpakke i den åpne runden.

– Vi er på vei over i et nytt inntektsnivå i BT og må tilpasse oss. Gode journalister som liker å jobbe her må slutte hos oss, og det er vanskelig. For avisa betyr det at vi må bli enda flinkere til å prioritere det som er viktig og vesentlig i journalistikken.

«Ikke innplassert»

– Dersom disse ikke takker ja, er vi forberedt på å gå mot oppsigelser, sier Lene Eltvik Vindfeld, organisasjonsdirektør i BT.

Bergens Tidende har brukt de siste månedene på å omorganisere og plassere de ansatte på nytt.

Vindfeld opplyser at de ti som står i fare for å bli oppsagt, «ikke er innplassert» i den nye organisasjonen.

Øyulf Hjertenes

– IKKE KJEKT: Senest i går sa Øyulf Hjertenes, sjefredaktør i BT, at de håper å unngå oppsigelser.

Foto: Charlotte Haarvik Sanden / NRK

Fjerde kuttrunde siden 2008

Avisen ligger dermed an til å miste mellom 40 og 50 ansatte i løpet av ett år.

I november i fjor vedtok styret å kutte rundt 20 stillinger for å få ned kostnadene. Også i 2012 og 2008 måtte avisen gjennom tøffe kutt for å redusere kostnadene.

– Det er ikke noe kjekt, og jeg skulle virkelig ønske det var annerledes. Men jeg var klar over at vi ville komme til et punkt hvor dette var nødvendig, selv om det nok kom litt tidligere enn jeg hadde sett for meg, sa den ferske sjefredaktøren til NRK i høst.