Sykehuset nektet å gi medisinen Janne skaffet selv

– Vi trodde jo det ikke ville være noe problem å få satt medisinen, i de trygge omgivelsene og i det miljøet vi hadde vært i på Haukeland sykehus i alle år, sier Leif Inge Fossen.

Han var samboeren til Janne Cirotzki, som NRK har fortalt om de siste dagene. Janne døde i februar av brystkreft, etter seks år med behandling på Haukeland.

• BAKGRUNN: Marita får kreftmedisin gratis, Janne måtte betale

Selv om hun skaffet medisin som kunne holde henne i live litt lenger, ville ikke det offentlige helsevesenet stå for behandlingen.

– Du vet at hvis ikke du får det middelet, så dør du faktisk. Da gjør du hva det måtte være for å få lov til å leve litt til, sier Fossen.

Bygden samlet inn

Janne endte i stedet opp med å reise fra Vestlandet til Aleris sykehus i Oslo, for å få behandling med kreftmedisinen hun skaffet takket være hjembygden

I høst ble det startet en innsamlingsaksjon for Janne, etter oppslag i Sogn Avis. 1,2 millioner kroner ble samlet inn på rekordtid.

Men da behandlingen skulle starte, sa altså Helse Vest nei. Den alvorlig syke kreftpasienten måtte i stedet bytte lege og sykehus.

– Det eneste vi ba om var en vanlig behandling, sier Jannes samboer.

Helse Vest har samme retningslinjer for alle som kjøper medisinen privat. Helsedirektoratet kunne i dag ikke svare på om det finnes nasjonale retningslinjer.

• LES OGSÅ: Jannes bygd vil bruke pengene på noen andre

– Prinsipielt feil å behandle

Stener Kvinnsland, direktør i Helse Bergen, forsvarer ordningen.

– Når medisinen ikke tilbys i det offentlige, så tilbys den ikke i det offentlige, også administrasjonsmessig. Det er den institusjonen som tilbyr seg å gi medisinen, som må ta på seg ansvaret med å gjennomføre det.

• SE OGSÅ: Pasientombudet: - Vond historie å høre

For pasienter betyr det at penger til medisin, må gå til privat behandling.

– Jeg kan forstå at det virker byråkratisk og veldig vondt for pasienten. På den andre siden er det ikke greit for meg å kunne forsvare at det en pasient får behandling, mens en annen som det feiler det samme ikke får behandling. Det er det grunnleggende prinsipielle med dette, sier Kvinnsland.