Hopp til innhold

Studerer dyrebein fra vikingtiden

Dyreknokler funnet i vikingskip samlet ved Bergen museum.

hesteknokler

HESTEGRAV: Hele fjorten hesteskjelett er funnet om bord i Osebergtskipet.

Foto: Svein Skare

Gokstadskipet og Osebergskipet blir regnet som to av de største nasjonalskattene vi har fra Viktingtiden. Da skipene ble gravd opp ble det funnet lite gull og sølv. Derimot var skipene fulle av knokler fra dyr som var minst like verdifulle. Alle disse beinrestene finnes nå i Bergen.

– Dette materiale har vært i Bergen siden 1920. Men det er ikke blitt studert så nøye før nå, sier førsteamanuensis Anne Karin Huftammer fra de naturhistoriske samlinger ved Bergen museum.

Alle beinene er samlet ved Universitet i Bergen ved det nasjonale laboratoriet med ansvar for alt beinmateriale fra arkeologioske utgravninger.

Ny arkeologisk undersøkelse

Gokstadskipet er det yngste av de to vikingskipene, og ble gravd ut i 1880. For noen år tilbake ble det bestemt at skipet skulle bli gjenstand for en ny arkeologisk undersøkelse.

– Dette er en mannsgrav og her er det funnet en stor mengde dyreknokler der. Men beinmaterialene fra dette skipet er nesten ikke blitt studert. Det er en stor gruppe som jobber med selve skipet borte i Oslo. Men alt beinmaterialet er det vi i Bergen som må studere, sier hun.

Status med småhunder

Gokstadskipet har blant annet huset to påfugler, flere hauker, åtte hunder og fjorten hester. Hunderestene viser blant annet at små veskehunder var et statussymbol i vikingtiden også. I tillegg til åtte store myndehunder, fant arkeologene også en liten skjødehund om bord i skipet.

– Myndehundene er store hunder, som kan ligne på ulvehunder. De var verdt svært mye. Jeg har funnet ut at de små hundene var veldig mye verdt ved å slå opp i Frostatingsloven. Tok en livet av en slik hund måtte en bøte med prisen til en trell, sier hun.

En bok med resultatene fra undersøkelsene av Gokstadskipet vil bli utgitt til våren. Der kommer undersøkelsene ved Bergen museum til å bli tatt med. Men de samlede resultatene fra undersøkelsene av beinrestene vil ikke bli lagt fram før om noen år, opplyser Hufthammer.

Fjorten hester

Men det ikke bare beinrestene fra Gokstadskipet som undersøkes i Bergen for tiden. Beinrestene fra Osebergskipet er også av interesse. Skipet som ble grav frem i 1903 har ligget begravd ved Tønsberg siden 834. Om bord fantes det for eksempel fjorten eller femten hester, fire hunder, en katt, en rugde, en siland, en okse, ei ku, skinke av svin og en rekke andre kjøttstykker.

– Vi begynte å studere hestebeinene for tre-fire år siden. Da begynte vi å se på genetikken til dyrene. Vi studerer hvordan datidens hester så ut i forhold til hvordan de ser ut nå. Hvor nært hestene fra den tida er beslektet de rasene vi har i landet nå, sier Hufthammer.

Hun regner med at rapporten om genetikken vil bli lagt fram om to-tre år.