Fra kontoret sitt på Universitetet i Bergen venter språkprofessor Gunnstein Akselberg spent på avgjørelsen i rettssaken mellom Maarud og Kims i Oslo tingrett.
– Dersom retten avgjør at Maarud eier ordet potetgull, har vi en utfordring, både etisk og når det gjelder allmennspråket, sier Akselberg.
– En del av språket vårt
Maarud har varemerkeregistrert ordet «potetgull». Det gjør at ingen andre aktører får bruke samme betegnelse. Det vil Kims ha slutt på og de krever at Maaruds varemerkeregistrering kjennes ugyldig.
– Vi gjør ikke dette for å være kjipe. Men vi synes det er upraktisk og unaturlig at vi ikke kan snakke samme språk som nordmenn flest, kommunikasjonsdirektør Robert Rønning i Orkla Confectionery & Snacks Norge og Kims-merkenavnet inngår, til E24.
Språkprofessoren mener Kims har et poeng da ordet «potetgull» har blitt en del av det norske språk.
– Ordet potetgull er kjent og blir brukt i store deler av landet. Det har blitt en del av språket vårt, og mange blander sammen potetgull, potetchips og pommes frites, hevder Akselberg.
VIL EIE «POTETGULL»: Maarud hevder at de har enerett på ordet, og at alle andre bør si «potetchips». - Dette er en del av dagligtalen, mener språkprofessor.
Foto: Stein Hage, NRK«Business as unusual»
Maarud er langt fra det første selskapet som vil holde merkevarenavn for seg selv. Både seigmenn og stressless har produsentene på forskjellig vis forsøkt å ta hevd på, uten å lykkes.
I sommer meldte P4 at Petter Stordalen og Choice-kjeden har sendt inn søknad om merkeregistrering av slagordene «business as unusual», «aldri gjennomsnittlig», «never average».
– «Business as usual» har gått inn i allmennspråket både her i Norge og internasjonalt. Blant andre brukte Winston Churchill det under første verdenskrig, og det ble dessuten brukt i England på slutten av 1800-tallet. Søknaden til Stordalen et språklig ordspill, og det er jo litt spesielt om han får ta hevd på dette, sier Akselberg.
– Språket skal være fritt
Han påpeker at det er mange som vil eie språket. Folk flest er for eksempel flinke til å påpeke det når de mener andre sier lyder eller ord galt.
Det blir mer problematisk når det kobles noe juridisk til det, mener Akselberg.
– Språket skal i utgangspunktet være fritt, tilgjengelig og brukbart i alle sammenhenger. Hvis en person eller bedrift får juridisk hevd på det kan det bety at de har kontroll på både tale- og skriftspråk, sier språkprofessoren.
– Hindrer ikke bruken av ordene
Choice-kjedens merkevaresjef Liv Berg skriver i en e-post til NRK at de jobber kontinuerlig med å styrke sine merkevarer og assosiasjonene gjestene knytter til de ulike merkevarene.
«Disse assosiasjonene munner ofte ut i et slagord vi bruker og ønsker å knytte opp mot våre hotellkjeder og hotellkonsern. Vi forstår synspunktet til språkprofessoren, men vår oppfatning er at merkevareregistreringen ikke hindrer at ordene brukes i dagligtale.», skriver hun.
