Spesialenheten etterforsket sin egen medarbeider

Petter Gottschalk er professor ved BI og har forsket på Spesialenheten. Gottschalk er overrasket.

– Dette viser hvor håpløst det er, at Spesialenheten rekrutterer sine etterforskere rett fra politiet, sier Gottschalk.

Han underviser også selv i etterforskning ved et universitet i Connecticut. Kontrollorganet som etterforsker politiet i USA, ansetter etterforskere som aldri har jobbet i politiet.

– Avstanden mellom Spesialenheten og politiet i Norge er for kort. Etterforskere kan gå fra politiet til Spesialenheten og tilbake igjen, sier Gottschalk.

Etterforsket en av sine egne

Politiet i Hordaland ble selv anmeldt av moren til Monika Sviglinskaja (8), etter at drapssaken ble henlagt. Fire politiansatte ble mistenkt, men Spesialenheten fikk et habilitetsproblem.

En av de mistenkte ble selv ansatt som etterforsker i Spesialenheten, før saken ble anmeldt. Da Spesialenheten valgte å henlegge saken mot de mistenkte i 2014, hadde de i praksis etterforsket en av sine egne ansatte.

– Vi gjorde en vurdering og saken ble flyttet til et annet kontor enn der den normalt ville ha blitt etterforsket, sier Jan-Egil Presthus, leder for Spesialenheten.

– Hvor ofte skjer det at dere må flytte en sak til et annet kontor, på grunn av habilitet?

– Det skjer noen ganger i året, men ikke veldig mange. Vi fører ingen oversikt over det, sier Presthus.

16 av 17 fra norsk politi

Spesialenheten har 17 fast ansatte etterforskere. 16 av dem har bakgrunn fra norsk politi, den siste fra svensk politi. De fleste kommer rett fra politijobben, til Spesialenheten.

Nylig fortalte NRK at Spesialenheten leier inn etterforskere fra politiet til å jobbe med Eirik Jensen-saken.

• Les også: Får 4 millioner kroner esktra til å etterforske Eirik Jensen

– Det er problematisk, fordi man vet ikke hvor lojaliteten til disse personene ligger. Hvor god kontroll har de på informasjonsflyten tilbake til den mistenkte? Spesielt hvis den politiansatte i utgangspunktet har sansen for den mistenkte, sier Petter Gottshalck.

Han sier det er vel så problematisk at det går andre veien også, at ansatte i Spesialenheten har gått rett til jobber i politiet.

– Jeg syns at slike anklager mangler grunnlag. Bare fordi man kommer fra politiet, skal man automatisk mistenkes for å ikke opptre ryddig og gjøre gode vurderinger, sier Presthus.

Fulgte ikke råd fra NOU

Spørsmålet kommer opp jevnlig. De siste årene har Spesialenheten henlagt rundt 96 prosent av alle anmeldelsene hvert år.

For seks år siden ba Justisdepartementet om en gransking av Spesialenheten. Utvalget kom fram til at avstanden mellom politi og Spesialenheten burde gjøres tydeligere. De kom fram til flere forslag:

• Nyansatte fra politiet burde får noen måneder med karantene før de tar fatt på etterforskning i Spesialenheten.
• Alle habilitetsvurderinger bør gjøres skriftlig, slik at man har oversikt.
• De burde vurdere å ansette flere med andre kompetanseområder og bakgrunn for å få mer bredde.
• De burde se på muligheter for å samarbeide med andre nordiske land

– Disse rådene fulgte vi ikke opp, i samråd med Justisdepartementet. Vi stilte spørsmål ved om forslagene ville ha noen virkning. I tillegg er det dyre tiltak, sier Presthus.

– La universitetene utdanne etterforskere

Gottschalk mener ordningen med Spesialenheten bør gjennomgås og endres. Etterforskning som fag trenger ikke være utelukkende på Politihøyskolen, sier professoren.

– Vi må fristille etterforskere fra politiet. Etterforskning er et kunnskapsfag. Det er ingen grunn til at ikke juridiske fakulteter skal kunne tilby det som fag, sier Gottschalk.

Han underviser selv i etterforskning ved et universitet i USA.

– Her utdanner man etterforskere, som også kan jobbe med for eksempel forsikringssvindel og banksvindel. Så blir de ansatt i politi eller kontrollorgan etterpå, sier Gottschalk.