Hvert år sender AFS Norge, en av organisasjonene som driver med utveksling av ungdommer, ut 350 norske ungdommer. Men de kan ikke ta imot like mange fordi de mangler vertsfamilier. Som et eksempel har bare to familier i Bergen meldt seg.
- Det er synd, sier Karina Fossmark Pedersen, som selv var ett år på utveksling til Chile.
Nært forhold
Hun skryter veldig av det hun opplevde det året, og mener norske familier også vil lære noe om andre kulturer ved å ha en ungdom i huset.
- Foreldrene mine der er fortsatt mor og far for meg. Jeg har besøkt dem fire ganger etter at jeg flyttet hjem igjen, sier hun.
Utvekslingsorganisasjonene AFS og YFU sliter begge med å finne familier til ungdommene i 16-18 års alderen i Hordaland.
- Om det er to i Bergen så er det tre på Voss, men likevel er mangelen stor, sier informasjons- og rekrutteringskoordinator i AFS, Magnus Sølvberg Åse.
Han tror flere kunne tenkt seg å åpne hjemmet sitt, men at mange ikke vet om behovet.
- Det er mange myter rundt dette. Noen tror de må pusse opp hele huset, eller at ungdommen må ha eget bad, at de må bygge på, og at de må være turistguider og tilgjengelig 24 timer i døgnet. Slik er det ikke, sier han.
Skal være et familiemedlem
Tanken er at ungdommen skal være et familiemedlem på lik linje med andre i familien, de skal ta oppvasken, rydde rommet og hjelpe til i huset.
- Vi tar imot nesten 200 ungdommer hvert år fra utlandet, og vi vil gjerne ta imot flere. , sier han.
- Når vi tar inn en ungdom så tar vi dem inn som vårt eget barn, og tar dem med på familiens aktiviteter og familieliv, sier Inger Morken som selv har vært vertsmor fire ganger.
Hun tror mange familier vegrer seg fordi de tror det er mer arbeid med et ekstra familiemedlem.
- En skal jo bare ha dem med i familien og på det vi naturlig gjør i hverdagen. Det betyr jo at vi ikke bruker så mye ekstra tid på dem, sier hun.