Slik ble hodeskalle-mysteriet løst

Hodeskaller med ukjent eier dukker hyppig opp ved rettspatologiske avdelinger. Da må ekspertene i gang for å fastslå hvem levningene kan stamme fra.

Onsdag kveld ble en hodeskalle funnet på Kyrkjetangen, like ved en av Bergens mest populære tur- og badeområder.

I formiddag ble det slått fast at hodeskallen trolig tilhører en kvinne fra middelalderen. Slik gikk ekspertene frem for å løse mysteriet.

LES OGSÅ: Her ble hodeskallen gravd opp

Null hull

– Det er hovedsakelig tennene som gjør at vi er sikre på dette funnet ikke er innenfor politiets tidsrammer. Jeg tror du må tilbake til 1500-tallet her, sier Stian Suppersberger Hamre, biologisk antropolog ved UiB.

Han er en av ekspertene som har vært koblet inn, og jobbet med å identifisere hodeskallefunnet.

– Det er ikke tegn på hull i tennene eller tannbehandling, som ligner veldig mye på det man ofte finner på middelalderindivider, sier han til NRK.

Antropologen tror at hodeskallen har ligget i åpent landskap i minst et halvt- til ett år, fordi den er bleknet og sprukket opp.

– Så den har nok ikke dukket opp de siste ukene. At det er en kvinne ser du på hodeformen, størrelse, form, panne og øyehuler, sier Suppersberger Hamre.

Er tennene intakt, og det er tegn på tannbehandling, kan man bruke tennene som identifiserende element i savnetsaker dersom tannjournalen foreligger.

LES OGSÅ: Hodeskalle tilhørte middelalderkvinne

– Vanlig at skaller dukker opp

Per Hoff Olsen ved Folkehelseinstituttet i Oslo er overlege i rettspatologi og jobber jevnlig med slike typer saker, også kriminalsaker der politiet er oppdragsgiver.

– Hodeskaller dukker hyppig opp ved rettspatologiske avdelinger. Ofte ender det opp med at de ikke tilhører mennesker. Mange dyrerester dukker opp ved husbygging og andre graveprosjekter, sier han.

Hodeskaller av mennesker er vanskelig å ta feil av, mens rørknokler kan være vanskeligere å stadfeste opphavet til.

– Hvordan går dere frem i slike saker, og hvor mye informasjon kan dere lese ut fra en hodeskalle?

– Når vi fysisk holder og studerer skallen kan vi få mange svar, alt fra alder til kjønn og etnisitet, sier Hoff Olsen til NRK.

Man gjør et estimat av alder ved dødens inntreden ved å se på spesielle trekk ved skallen. Beinstrukturen forteller om det er snakk om et barn, voksne, yngre eller eldre. Man kan også ta radiologiske undersøkelser, eller ta mer ressurskrevende beinprøver.

– Vi ser også etter medfødte misdannelser, spesielle kjennetegn, eller skader på kraniet, sier overlege i rettspatologi Per Hoff Olsen.

LES OGSÅ: Forsvinningsgåtene politiet mangler svar på