Spesialenheten for politisaker henlegger straffesaken som ble opprettet for å avklare om Hordaland politidistrikt eller ansatte i Hordaland politidistrikt brøt arbeidsmiljøloven i sammenheng med politioverbetjent Robin Schaefers initiativ for å gjenoppta Monika-saken.
Det skriver Spesialenheten på sine nettsider. Det var Dagbladet som først omtalte saken.
Det departementsoppnevnte advokatfirmaet Wiersholm konkluderte i juni 2015 med politiets samlede opptreden innebar brudd på arbeidsmiljølovens paragraf om gjengjeldelse, og at politiet ikke sørget for at Schaefers arbeidsmiljø var fullt forsvarlig.
De konkluderte også med at Schaefers initiativ måtte regnes som en varslingssak etter arbeidsmiljøloven, og at varslene var forsvarlige.
«Intet straffbart forhold anses bevist»
Wiersholms rapport var bakgrunn for at Spesialenheten startet etterforskning av om politiet eller enkeltpersoner i politiet hadde brutt arbeidsmiljøloven.
Nå konkluderer de med at «intet straffbart forhold anses bevist» når det gjelder de enkeltansatte, og det ikke er grunnlag for å vurdere foretaksstraff til politiet.
Spesialenheten er enig i at Schaefers initiativ var en forsvarlig varsling, og kritiserer Hordaland politidistrikt for ikke å ha lagt til rette for varsling, men ser ikke at noen kan straffes for dette.
Ikke trakassering eller gjengjeldelse
De mener heller ikke Schaefer har vært utsatt trakassering eller gjengjeldelse etter varslingen, og konkluderer med at oppfølgingen Schaefer fikk da han var sykmeldt, var i tråd med politidistriktets alminnelige rutiner.
«Selv om det i ettertid kan slås fast at politidistriktets øverste ledelse tidligere burde ha gitt Schaefer forsikringer om at det ikke var risiko forbundet med hans varslinger, og gitt ham anerkjennelse [ ...] er det få opplysninger i saken – om noen – som objektivt sett kan underbygge at Schaefer hadde grunn til å være urolig for sin stilling i politidistriktet», skriver Spesialenheten i vedtaket.
Jan Fougner, som ledet advokatfirmaet Wiersholms undersøkelse, sier at Spesialenhetens vedtak ikke strider mot deres konklusjon når det gjelder spørsmålet om straff.
– Vi var overrasket over at Spesialenheten igangsatte etterforskning, og er ikke overrasket over konklusjonen. Det som har skjedd i denne saken er ikke noe man anvender straff på, det har aldri skjedd i Norge før, sier Fougner til NRK.
Schaefers advokat deler fellesforbundets undring
– Helt umiddelbart stiller vi oss med litt undring til konklusjonen, sier Kjetil Rekdal, leder i Politiets Fellesforbund Vest.
Han har ikke fått lest gjennom vedtaket.
– Dette er en sak som handler om rettsvernet til varslere, ikke bare i politiet, men i hele det norske samfunnet. I en så alvorlig sak trenger vi tid til å gå inn i begrunnelsen til Spesialenheten, sier han.
NRK har så langt ikke kommet i kontakt med Robin Schaefer. Hans advokat Toril Wik sier de deler fellesforbundets undring.
– Vi må få sjanse til å lese gjennom vedtaket før vi uttaler oss, og se på hvordan Spesialenheten argumenterer opp mot straffeprosessloven, men det er vel ikke vanskelig på et overordnet nivå å dele den undringen, sier Wik.
– Ikke sikkert han hadde sluttet
Spesialenheten sier saken har tatt lang tid å etterforske, blant annet fordi de avventet en uttalelse fra Arbeidstilsynet, en uttalelse som aldri kom. Visepolitimester i det som nå heter Vest politidistrikt, Gunnar Fløystad, sier til BT at den lange tidsbruken har vært og er en belastning for mange.
Tidligere politimester Geir Gudmundsen henviser NRK til advokat John Christian Elden for kommentarer. Gudmundsen er tilfreds med konklusjonen, forteller Elden.
– Han er glad for denne avgjørelsen. At de konkluderer med at arbeidsmiljøloven ikke er overtrådt, er helt i samsvar med det min klient har hevdet hele tiden. Slik sett er vi ikke overrasket, men det er gledelig at det nå har blitt fastslått etter at man har foretatt en grundig etterforskning, sier Elden.
Han forteller at de har mottatt en 61 sider lang rapport om saken fra Spesialenheten. Gudmundsen trakk seg som politimester da rapporten fra Wiersholm forelå. Det er det ikke sikkert han hadde gjort med dokumentene som nå er på bordet, sier Elden.
– Hadde Spesialenhetens gjennomgang av saken og avgjørelse foreligget på det tidspunktet, er det slett ikke sikkert han hadde gitt seg. Men det er snøen som falt i fjor, sier advokaten.
For et år siden ga Spesialenheten politiet en bot på 100.000 kroner for grov uforstand i tjenesten, etter å ha gått gjennom Monika-etterforskningens faglige kvalitet og polititjenestepersoners opptreden under arbeidet med saken.
Spesialenhetens vedtak i saken om arbeidsmiljøet kan påklages til Riksadvokaten.