Skjebnedag for Fedje-ubåten

Kystverket vil dekke til ubåtvraket og den farlige kvikksølvlasten på 77 tonn.

De ønsker ikke å forsøke å heve hele eller deler av kvikksølvet.

Det ble klart på dagens pressekonferanse i Bergen, hvor Kystverkets faglige anbefaling ble offentliggjort.

• SE OGSÅ: Giften fra kvikksølv-ubåten sprer seg

– Tildekking, og ikke heving, har en høyere trygghet og lavere risiko , sier beredskapsdirektør Johan Marius Ly.

Frykter lekkasjer ved heving

Det er fjerde gang Kystverket lander på den samme konklusjonen. Årsaken er at det er tryggere for miljøet på både kort og lang sikt, blant annet fordi man frykter kvikksølvlekkasjer hvis man forsøker å heve flaskene.

– Anbefalingen er basert på at dette er et miljøprosjekt, som skal være sikkert på kort og lang sikt. Ren tildekking av vrakdeler, forurensede sedimenter og last vil ha en høyere operasjonell sikkerhet og gi liten risiko for utslipp på kort sikt, sier Ly.

Beredskapsdirektøren trekker også frem at tildekking er lett gjennomførbart, i tillegg til at utstyret som trengs er kommersielt tilgjengelig.

En heving ville vært en betydelig mer krevende og usikker operasjon, ifølge Ly.

To år og fire måneder

Prosjektleder Henning Vahr i konsulentselskapet DNV GL sier det vil koste omtrent 440 millioner kroner å dekke til vraket.

– Operasjonen vil ta to år og fire måneder, etter at Kystverket har fått klarsignal fra myndighetene, sa Vahr.

Til sammenlikning estimerer DNV GL kostnadene for heving av kvikksølvlasten til rundt 890 millioner kroner.

Å heve ubåten i sin helhet har ikke vært et alternativ i denne utredningen.

– Det vil ta omtrent tre år fra en endelig beslutning i Stortinget, sier Vahr om tidsperspektive på den såkalte mellomløsningen.

Ifølge DNV GL vil man kun klare å ta opp mellom 25 og 45 prosent av kvikksølvflaskene, som sannsynligvis ligger om bord i ubåtens kjøl.

Det er en nedjustering for hva ekspertene mente i 2011, da de anslo at man ville få opp mellom 70 og 90 prosent av flaskene.

Kapsel på tre meter

Jens Laugesen, også han fra DNV GL, forteller at grus, sand og stein skal brukes for å lage en kapsel rundt ubåten og de forurensede bunnsedimentene.

– Tykkelsen blir 2,9 meter over craket og halvannen meter over resten av sjøbunnen, sier Laugesen.

Myndighetene må deretter overvåke området på lang sikt, for å undersøke om kvikksølvnivåene i skalldyr og fisk øker eller ikke.

Det er per i dag ikke nevneverdig høyere kvikksølvnivå i sjømat fra utenfor Fedje enn langs resten av vestlandskysten.

Forventer handlekraft

I 2012 fikk Kystverket i oppdrag fra regjeringen Stoltenberg om å konsekvensutrede henholdsvis heving og tildekking av den livsfarlige kvikksølvlasten man antar befinner seg om bord i U-864.

– Vi har en forventning om at regjeringen nå vil vise handlekraft og sikre en miljømessig trygg og forsvarlig løsning for U-864, skriver stortingsrepresentant Helge Andre Njåstad (Frp) fra Hordaland i en pressemelding i forkant av Kystverkets pressekonferanse.

Saken om den tyske ubåten var en hodepine for de rødgrønne fiskeri- og kystministerne Helga Pedersen og Lisbeth Berg-Hansen.

65 tonn kvikksølv

Nå er det den borgerlige regjeringen som må beslutte om ubåten skal heves, tildekkes eller om man skal forsøke å få kun kvikksølvlasten opp av havet.

U-864 ble senket utenfor kysten av Fedje, i havgapet lengst nord i Hordaland, av den britiske ubåten «Venturer» 9. februar 1945.

Da var den på vei til Japan med 65 tonn kvikksølv om bord, som skulle bli brukt til produksjon av våpen. Det er dette kvikksølvet som skaper frykt for beboerne i området, fiskeri- og oppdrettsnæringen og miljøvernere.

– Befolkningen på Fedje har følt mye usikkerhet knyttet til kvikksølvet som ligger der. Hvis det er mulig og anbefalt av fagfolk å heve selve lasten, så er det en mulighet som jeg tror befolkningen vil være fornøyde med. Jeg mener dette arbeidet bør begynne så snart som mulig, sier Njåstad til VG

Også Øyvind Halleraker, som er innvalgt på Stortinget for Hordaland Høyre, mener den farlige lasten må heves, dersom det er praktisk mulig.

– Det handler om trygghet både for dem som bor der og for Norges renommé som sjømatnasjon. Vi kan ikke leve med en usikkerhet om hvorvidt maten vi produserer er trygg i fremtiden, sier Halleraker til VG.

Han mener at tildekking av ubåtvraket vil skape usikkerhet for hva som kan skje i fremtiden, og at lasten bør heves for å gjenopprette tryggheten til lokalbefolkningen og tilliten til sjømaten som hentes opp i nærheten.

Folkeopprør på Fedje

Beboerne i den vesle øykommunen Fedje har hele tiden vært tydelige på sitt krav: Ubåten og dens farlige last må heves.

I 2009 trodde de at kampen var vunnet. Daværende fiskeriminister Helga Pedersen skapte jubel i den lille øykommunen da hun fortalte at regjeringen hadde bestemt seg for heving av vraket.

Men bare måneder senere kom kontrameldingen. Siden da vinglet den rødgrønne regjeringen mellom tildekking og heving, og vurderte, analyserte og utredet den rødgrønne regjeringen vinglet mellom heving og tildekking

Allerede i 2010 hadde den rødgrønne regjeringen utredet U-864 for 77 millioner kroner. I fjor passerte summen 120 millioner.

Lisbeth Stuberg, en av initiativtakerne til Folkeaksjonen for heving av U-864, sa til NRK i fjor høst at motstanden mot tildekkingsalternativet skyldes at de frykter at tildekkingen ikke vil være god nok i et hundreårsperspektiv.

– Å dekke til kvikksølvet er en kortsiktig løsning. Vår drivkraft er utsiktene for en langsiktig løsning, altså å få fjerne giften. Selv er jeg ikke redd for at kvikksølvet skal skade meg, men når jeg tenker på dem som kommer etter oss får jeg helt vondt, sa hun.