Hopp til innhold

Skiskyttersjefen: – Jeg brente lyset i begge ender

Egil Gjelland holdt lenge hemmeligheten for seg selv, men nå forteller han sannheten om hvorfor han slutter som landslagstrener.

Egil Gjelland

FRA TRENER TIL BONDE: – Min livsstil som bonde med 32 melkekyr passer ikke med å være trener på dette nivået. Jeg får ikke hodet over vannet. Da er det best å gi seg, sier Egil Gjelland. Fredag var han morgengjest hos NRK Hordaland.

Foto: Charlotte Haarvik Sanden / NRK

10. april kom nyheten om at Egil Gjelland hadde bestemt seg for å takke av som trener for Norges herrelandslag i skiskyting.

Gjelland har vært trener siden 2014, men denne sesongen ble hans foreløpig siste i Norges Skiskytterforbund.

Nå skal han bli bonde på heltid i Fusa, røper han.

– Det er krevende å henge med i toppen! Jeg kjempet hardt med å se framover og holde oppe motivasjonen. Det ble også en stor belastning for dem som går hjemme, spesielt for kona. Jeg brente lyset i begge ender. Jeg håper livet roer seg litt nå, sier han.

Jeg har jo litt erfaring som dreng fra mine yngre dager, men det er kona Ann-Elen som er sjefen på gården.

Egil Gjelland
Egil Gjelland

INNERTIER: Egil Gjelland er vant til å se at skuddene treffer blinken både som trener og utøver.

Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

– Kona er sjefen

– Min livsstil som bonde med 32 melkekyr passer ikke med å være trener på dette nivået. Da er det best å gi seg, sier han.

– Har du mye erfaring som bonde?

– Nei, jeg er litt sånn byggefeltsbonde. Jeg har jo litt erfaring som dreng fra mine yngre dager, men det er kona Ann-Elen som er sjefen på gården. Jeg bare gjør som hun sier. Og så har vi melkerobot, humrer vossingen.

Sommeren 2002 giftet paret seg og to år senere fikk de datteren Kristi.

Vi kan legge til at Ann-Elen Skjelbreid hjemme i Hålandsdalen også er en merittert skiskytter og søster til Liv Grete.

– Han er en grei svoger som bare fikser opp i det meste. Inkludert å bake hvit dame som er helt nydelig. Ann-Elen har gjort et kupp, skryter Liv Grete.

– Det er jo bare å følge oppskriften, sier han.

Ole Einar Bjørndalen, Dag Bjørndalen, Egil Gjelland og Halvard Hanevold

JUBEL: Ole Einar Bjørndalen, Dag Bjørndalen, Egil Gjelland og Halvard Hanevold jubler for nok en norsk stafettmedalje.

Foto: Lier, Gunnar / NTB scanpix

En lei uvane

En ting sliter Gjelland alvorlig med.

– Jeg har en uvane, jeg klarer ikke å komme meg inn til middag i rett tid. Dersom tiden er der klokken 16.00 blir den ofte både 16.30 og 17.00 før jeg kommer, jeg vil bare gjøre litt til ... Jeg er en sosekopp, så kald middag er jeg vant til. Jeg skal prøve å skjerpe meg, sier han.

– Du har jo tatt både OL- og VM-gull i stafett. Det er jo noe spesielt med skiskyting og stafett?

– Det er noe spesielt med fellesskapet og lagdelen. Og så er det så spennende. Å skyte seg vekk er ikke noe kjekt, men vi forbereder oss godt som lag. Man må tenke på Norge som en enhet, og ikke som fire individuelle løpere. Ender du opp med tre ekstraskudd og en strafferunde er det faktisk ikke så ille, sier han.

Han er fornøyd med VM-avslutningen der Norge tok gull i begge stafettene på hjemmebane.

Eks-skiskyttersjefen gleder seg til å mosjonere mer på egen hånd.

– Vi har et flott skianlegg i nærområdet som jeg knapt har prøvd, og som jeg gleder meg til å prøve!